Exphil Lectures6

Vitenskapen og samfunnet:

• Hva er/bør være forholdet mellom vitenskap og det øvrige samfunnet?
  • Framskritt utelukkende positive?

  • Etiske vurderinger anvendes for å påvirke gj. politiske virkemidler?

• Eksempel: 2001 gikk G.W. Bush inn for å begrense statlig støtte til forskning på embryoniske stamceller av moralske grunner. “Jo mer mulighet vitenskapen gir oss, oppstår spørsmålet på hva som er moralsk riktig.”

• Obama opphevet forbudet mot statlig støtte i 2009. Bush hadde tvunget fram “et falsk valg mellom vitenskap og moralske verdier.”

• Forskningsfolk hadde flyttet til andre land, mister vitenskapsfolk i landet. Etikk og økonomi.
• Viser at det ikke er et skarpt skille mellom vitenskap og sosial kontekst.
  • Fra spørsmålet om hva som kjennetegner god vitenskap, ti lspørsmål om va slags vitenskap vi vil ha.
  • Økonomiske, moralske, politiske spørsmål
• Overordnet problemstilling: Vitenskap er en del av samfunnet og krever innvestering. Hvem som skal støtte den, med hvor mye, og på hvilke betingelser?

Den lineære modellen

• Fri økonomi
• “Samfunnskontrakten” for vitenskap (Det klassiske synet)
• Bakgrunn:
  • Nazi-Tyskland: Utelukket store deler av vitenskapen fordi det var imot deres ideologi eller var utviklet av jøder.
  • Også i Sovjet var ideologi og vitenskap sammenblandet.
• Merton: Vitenskap må være uavhengig av politikk
  • når staten bestemmer kriteriene for kunnskap er det ikke lenger vitenskap
  • Eksterne institusjoner som religion, kapitalisme, militærindustri, sutoritære stater kan stå i veien for vitenskapens mål om en distinktiv form for kunnskapsproduksjon
  • Vitenskap må være selvregulerende (CUDOS)
• Vannevar Bush: Vitenskapelige fremskritt fører til sosiale fremskritt
  • Fri forskning (uten eksterne begrensninger) en nødvendig forutsetning for sosiale gevinster.
  • Brukt til å argumentere for å videreføre krigens økede bevillig til forksning og utvikling (R&D)
  • Særlig et forsvar for bevillinger til grunnforskning.

Den lineære modellen

• Grunnforskning
• → anvendt forskning
• → teknologi/innovasjon
• → arbeidsplasser, nye produkter, helse, verdiskapning osv.

Planlegging: Forskningsfinansiering

• Mye forskning i dag er basert på såkalt «ekstern» finansiering og prosjektmidler.
• Disse er ofte strategiske midler til bestemte områder

Offentlig vs. privat finansiering av forskning og utvikling (’R&D’)

• Stadig mer privat finansering av vitenskap.
  • Mest fokusert på utvikling (anvendelse av vitenskapelig kunnskap for mer praktiske formål).
• Grunnforskning mer avhengig av det offentlige, har likevel gitt mange gevinster på sikt (V. Bush).
  • Samtidig: Lønner seg ikke nødvendigvis alltid å være først ute.
• Hvordan bruke offentlige midler?
  • Prioritere det med mest direkte samfunnsnytte?
  • Ikke så enkelt – framskritt i enkeltfelt (f.eks. medisin) avhenger ofte av framskritt i andre fagområder (f. eks. fysikk, datavitenskap osv.).
• Hva er konsekvensene av kombinasjonen R&D + frimarkeds-kapitalisme?
  • Mindre offentlig innblanding i forskning = bedre og friere vitenskap?
  • Men offentlig midler trengs nok fortsatt, for eksempel i forskning mot pandemier.
  • Truer privat finansiering den akademiske friheten? Mindre rapportering av negative resultater?

Kommersielle interesser

• 90% av ressursene til helseforskning går til forskning på 10% av sykdomsbyrden.
• De siste 10% av resursene går til forskning på 90% av sykdomsbyrden.
• Hva kan være grunnen til dette?
  • Mer interessant å forske på sykdommer som rike mennesker har, fordi de kan betale for behandling.

Den lineære modellen

• Stemmer det at vitenskapelige framskritt = sosiale framskritt?
  • Ny teknologi → økonomisk vekst.
  • Men ikke åpenbart at økonomisk vekst, flere ting osv. = bedre samfunn.
  • Påstanden om at mer konsum = mer lykke har lite evidens.

“Den grønne revolusjonen”

• «U-landshjelp» i form av utvikling/utplassering av plantearter med større avkastning pr arealenhet i Mexico og Asia fra 1940- og 50-tallet.
  • Mexico: firedobling av hveteproduksjon 1952-67.
  • Men: Noe av dette skyldtes at hvete tok over for andre arter - den samlede jordbruksproduksjonen økte ikke like mye.
• En ulempe: De nye plantene mer sårbare.
  • Krevde “teknologisk pakke”: riktig mengde kunstgjødsel, vann, ugressdrepere, plantevernmidler til riktige tidspunkter.
  • Førte til skjevere inntektsfordeling, arbeidsledighet.
  • Andelen nasjonalinntekt for de fattigste 20% ble redusert fra 6,1% til 3,6% (1950-1963). Fikk det dårligere – mer sult.
• Er det nødvendigvis teknologien som har skylda for dette?

Medisinske framskritt

• Gjennomsnittlig levealder økt fra 40 til 70-80 år siden 1850
  • Medisinske framskritt (antibiotika, vaksiner) årsaken?
• Fjelland: «Historisk medisinsk statistikk viser at det i hovedsak er tre årsaker til nedgang i de store sykdommene: 1) Bedre ernæring, 2) bedre hygiene og sanitære forhold, 3) nedgang i fødselstall, som fører til nedgang i barnedødelighet.»
• Konklusjon: «Forskningens bidrag til bedring av folkehelsen har vært liten.»
• Stemmer det?

Våpenteknologi

• Atomvåpen: Resultat av enormt forskningsprosjekt («Manhattanprosjektet»).
  • Fordeler: Rask slutt på 2. verdenskrig (?), insentiv for fred mellom stormakter («mutually assured destruction»)?
  • Men: Ekstremt ødeleggelsespotensial – eksistensiell trussel for menneskeheten.

Klima og miljø

• Effekt av industrialisering, teknologisk utvikling, befolkningsvekst: mer energi, råvarer, areal
  • Flere produkter med negativ klima- og/eller miljøeffekt (plast, sprøytemidler).
• Masseutryddelse av dyr – 60% siden 1970
  • Ødeleggelse av naturlige habitater, mat (fiske), kjemisk forurensning.
• Klimakatastrofen: Global temperaturøkning pga menneskelige aktiviteter gjør områder ubeboelige, ødelegger økosystemer – uante konsekvenser.
  • FN-rapport: Vi må halvere utslippene våre innen 2030 for å unngå at den globale gjennomsnittstemperaturen blir mer enn 1,5 grader over før-industrielt nivå.
  • Hvis vi klarer dette, vil millionvis færre mennesker rammes og vi vil (f.eks.) miste «bare» 70-90% av verdens korallrev (i motsetning til 99% med en økning på 2 grader).
• «Antropocen»: Menneskets tidsalder

Jevons’ paradoks

• I 1865 undersøkte William Stanley Jevons industriens forsøk på å minke bruken av kull (fordi kull var dyrt og en begrenset resurs).
• Oppdaget at bedre kull-effektivitet ikke førte til mindre forbruk av kull.
  • Forbedret effektivitet medførte økt produksjon, og dermed økt forbruk.
• Jevons’ paradoks: Mer bæredyktig produksjon fører ikke nødvendigvis til økt bæredyktighet.

Den lineære modellen (linear model of innovation)

• Stemmer det at vitenskapelige framskritt = sosiale framskritt?
  • Ny teknologi → økonomisk vekst.
  • Men ikke åpenbart at økonomisk vekst, flere ting osv. = bedre samfunn.
  • Påstanden om at mer konsum = mer lykke har lite evidens.
• For enkelt å si at teknologisk utvikling har utelukkende gode konsekvenser.

Fra Bostrom “The vulnerable World Hypothesis”

“Scientific and technological progress might change people’s capabilities or incentives in ways that would destabilize civilization. For example,

• advances in DIY biohacking tools might make it easy for anybody with basic training in biology to kill millions;
• novel military technologies could trigger arms races in which whoever strikes first has a decisive advantage;
• or some economically advantageous process may be invented that produces disastrous negative global externalities that are hard to regulate.

This paper introduces the concept of a vulnerable world: roughly, one in which there is some level of technological development at which civilization almost certainly gets devastated by default, i.e. unless it has exited the ‘semi-anarchic default condition’.”

Hvordan skal vi forholde oss til utviklingen?

• Teknologi-optimisme: Alle problemer kan løses med mer teknologisk utvikling.
  • Vitenskap og teknologi er løsningen på alle verdens problemer: Klima, fattigdom, arbeid, sykdom.
  • Eks.: På 1960-tallet mente tyske medisinprofessorer at dette skulle være innfridd innen 1980: Alle infeksjonssykdommer (inkl forkjølelse) utryddet, transplantasjoner for alle som trenger, ingen misdannelser hos nyfødte, ingen alderdomsproblemer, medisin mot kreft, kunstig blod, blinde få syn, døve høre, gjennomsnittlig levealder 100 år.
• Teknologi-pessimisme: Teknologisk utvikling er negativt i seg selv
  • F.eks. fremmedgjørende.
  • Rousseau (og Harari?): Jordbruksrevolusjonen starten på undergangen.
• Determinisme (begge?): Utviklingen er uunngåelig.
  • Selvoppfyllende profeti?
• Mennesker driver utviklingen - vi kan bestemme.
  • Forskere kan tenke over hva som bør forskes på og utvikles, befolkningen hva som vil bli tatt i bruk, politikere hva som skal være greit.
  • Vanskeligere å angre når noe først er innført – ikke en stikkontakt vi bare kan trekke ut.
  • Vanskelig å forutsi konsekvenser.

Hva gjør teknologien med oss?

• Teknologien gjør oss mektigere – utallige muligheter til store endringer av oss selv og våre omgivelser.
• Men teknologien har også makt over oss – fratar oss også muligheter/friheter.
  • Marx: Industrimaskiner ikke bare redskaper – like mye arbeideren som må underordne seg maskinen.
  • Engels: “Alle disse arbeidere, menn, kvinner og barn, er tvunget til å begynne sitt arbeid på et tidspunkt som er fastsatt av dampens autoritet, og den bekymrer seg ikke det døyt om den enkeltes autonomi.”

“Jordbruksrevolusjonen førte ikke menneskene inn i en ny æra med et godt liv. Bøndene levde stort sett vanskeligere og mindre tilfredsstillende liv enn sankerne. […] den ekstra maten ga seg ikke utslag i bedre kosthold eller mer fritid. Resultatet ble snarere eksplosiv befolkningsvekst og bortskjemte eliter. En gjennomsnittlig bonde jobbet hardere enn en gjennomsnittlig sanker, og som lønn for strevet fikk han et dårligere kosthold. Jordbruksrevolusjonen var historiens største svindel” (Harari, Sapiens, 2016, s. 89).

“Hvem var ansvarlig? Verken konger, prester eller kjøpmenn. De skyldige var en håndfull plantearter som hvete, ris og poteter. Det var disse plantene som domestiserte Homo sapiens, ikke omvendt” (Harari, Sapiens, 2016, s. 89).

Hva er (samfunns)ansvarlig forskning?

• Kan forskere holdes ansvarlige for alle konsekvensene av forskningen sin?
  • For krevende?
  • Umulig å se for seg alle mulige konsekvenser på forhånd, og kanskje ikke alltid åpenbart galt å drive med forskning som kan brukes på skadelige måter.
• Den lineære modellen (Merton, V. Bush): Forskere ikke ansvarlige for konsekvenser/anvendelse, bare for å holde seg til vitenskapens interne normer.
  • For lite krevende?
  • Bør kanskje kunne forvente at man i det minste tenker igjennom mulige negative konsekvenser på forhånd, og at man er ansvarlig dersom de negative konsekvensene er åpenbare og store nok.
• Har forskere et opplysningsansvar overfor befolkning/politikere?
• Økende «scientizing» av politikk siden den vitenskapelige revolusjon.
• W. K. Clifford: «… it is wrong always, everywhere, for everyone, to believe anything upon insufficient evidence» (1877).
  • Vi har et moralsk ansvar for å ta avgjørelser basert på empirisk bevis.
• Walter Lippmann: Et samfunn som har vokst til kolossale dimensjoner gjennom anvendelse av teknisk kunnskap, kan bare kontrolleres ved bruk av vitenskapelig intelligens.
  • Samtidig: Må være en «vegg» mellom forskere og de som tar avgjørelsene.
  • Politikk bør informeres av forskning, men skillet mellom forsker- og politikerrollene bør ikke viskes ut.
• For at vitenskap skal kunne informere politikk, må forskning formidles på en måte som gjør det mulig å ta avgjørelser basert på.
  • Hva er den beste måten å gå fram på her?

Forskerens fire roller

• Roger Pielke Jr. (2007) foreslår at det finnes fire ulike idealiserte roller en forsker kan innta i møte med politikk:
  • Ren kunnskaps-eksponenten: Kommer med rene beskrivelser av fakta uten åpenbar praktisk betydning.
  • Saksforkjemperen: Gir klare anbefalinger basert på sin egen overbevisning.
  • Oppmannen: gir ekspertråd basert på hva politikere/befolkning ønsker å oppnå.
  • Den ærlige megleren: Gir oversiktsbilde med informasjon om flere mulige alternativer og konsekvenser. Kan stimulere til å tenke på nytt.
• Utfordringer:
  • Hvordan skal vi forholde oss til vitenskapsfolk som uttaler seg om emner som ikke er deres forskningsfelt?
  • Kan være vanskelig å avgjøre når eksperter uttaler seg som «nøytral» eller som engasjert privatperson.

Ingeniøretikk

• Tre teorier om ingeniørens primære forpliktelser:
  • Lydighet til autoriteter/lojalitet til arbeidsgiver.
  • Teknokratisk lederskap i effektivitet/perfeksjon.
  • Ansvar for beskyttelse av folks trygghet, helse og velferd.

Case: Challenger-ulykken

• Eksploderte under utskyting 29. januar 1986.
• Ingeniører advarte mot utskyting pga. lave temperaturer. Ble overkjørt av ‘management’/lederne.
  • Mannskapet på romfergen ble aldri informert om det mulige problemet.
• Hvem står ingeniøren ansvarlig overfor?
  • Konflikt mellom lojalitet og beskyttelse av menneskers helse.

Ingeniøretikk

• Tre teorier om ingeniørens primære forpliktelser:
  • Lydighet til autoriteter/lojalitet til arbeidsgiver.
  • Teknokratisk lederskap i effektivitet/perfeksjon.
  • Ansvar for beskyttelse av folks trygghet, helse og velferd.
• Ethics and Science: Ingeniørkunsten er karakterisert av «rastløs utilfredshet med tingenes tilstand.»
  • Har mål om kontinuerlig forbedring av verden.
  • Fokuset kan bli ensidig – kan gjøre at viktige ting blir oversett.
  • Ingeniørens grunnleggende imperativ: Ta mer med i betraktningen!