Wilhelm Dilthey (1833-1911)

Forståelse i vitenskap

Den hermeneutiske sirkelen

Vitenskapens normer

Vitenskapens normer

Konstitutens normer

Epistemiske/metodologiske normer

  • Generelt kriterium for kunnskap: sann, begrunnet tro/oppfatning.
  • For vitenskap (forslag):
    • Induktivisme
    • Verfikasjon (Logisk positivsme)
    • Falsifikasjon (Popper)
    • “Puzzle solving” (Kuhn)
    • Testbarhet, reproduserbarhet, forklaringskraft, konsistens med andre teorier, enkelhet osv.
  • Kanskje lettere å peke på hva som kjennetegner pseudovitenskap?
    • Tro på autoritet, ureplikerbare eksperimenter, håndplukkede eksempler, uvillighet til testing, se bort fra motstridende informsjon.

Sosiale normer i vitenskap

  • Styrer vitenskap som menneskelig aktivitet og sosialt/kollektivt prosjekt.
  • Ikke nødvendigvis epistemiske/metodoligske.
    • Handler om hvordan vitenskapen som institusjon er organisert, og hvordan verdier som bør ligge innebygd i disse institusjonene.
  • Vitenskap kan studeres sosiologisk og psykologisk, som andre menneskelige praksiser.
    • Forskeres individuelle/kollektive adferd, hvordan gjennomføres forskning i et sosialt fellesskap?
  • Robert Merton: prøvde å kartlegge hva slags sosiale normer forskere adferd styres av/er i overensstemmelse.

Mertons CUDOS-normer (1942)

  • Communalism: Kunnskap skal ikke holdes hemmelig, men deles med alle.
  • Universalism: Vitenskapelige påstander skal vurderes ut ifra upersonlige kriterier, uavhengig av nasjonalitet, religion, klasse, etnisitet, kjønn.
  • Disinterestedness: Forskere skal ikke la personlige interesser påvirke resultatene av deres forskning.
  • Organized Skepticism: Alle påstander skal testes og være gjenstand for systematisk kritikk fra det vitenskapelige fellesskapet.

CUDOS i praksis

  • Vitenskapelige tidsskrifter
  • Tilgjengelige for alle “communalism” open-access
  • Forfattere må oppgi evt. interessekonflikter ved publisering (“disinterestedness”)
  • Anonym fagfellevurdering avgjør om artikkelen kan publiseres. (“universalisme og organisert skeptisisme”)
  • Følger all forksning disse normene? (Bare en ideelle norm*)

Forksningsetikk

  • Et idealisert syn på vitenskap (?): Alle/de aller fleste vitenskapsfolk er bare motivert av søken etter sannhet/kunnskap/forståelse.
  • De som ikke er det er anomalier, fremviser ’psychopathic behaviour [og] bad judgements’ (Philip Handler v/National Academy of Sciences, 1981).
  • Vitenskap som institusjon er fundamentalt dygdig og selv-regulerende.
  • I dag betraktes vitenskapelig uredelighet mer som symptomatisk av vitenskap som institusjon, ikke som et unntak.

Utfordringer for god forskningspraksis

. Profesjonalisering: Vitenskap ikke bare et kall men en karriere: Vekt på publisering, sitering, finansiering, fast ansettelse, anseelse osv.

  • Fristelser til å ta snarveier store.
  • Kommersialisering: Mye forskning tjener eller er finansiert av private, kommersielle interesser.
    • Enkelte forskere kan dra fordel av å ta ut patenter, lisenser e.l.
    • Kan føre til interessekonflikter: personlig vinning vs. redelig forskning.
  • «Big Science»: Store internasjonale forskningsnettverk – store budsjetter, store maskiner, store laboratorier, stor innflytelse.
    • Pulveriserer ofte ansvar og hemmer kommunikasjon. Alt er veldig komplekst og ting skal skje fort. -Noen ganger kan humanitære hensyn friste til «uredelig» forskning (Ethics and science, s. 93).
  • Globalisering: Ulike kulturelle normer for forhold professor/student, aksept av varslere, lobbying vs. fagfellevurdering osv.
    • Kina og India nå store aktører i global forskning, men mangler til dels kultur og institusjoner for åpenhet og desinteressert sannhetssøken som preger den vestlige vitenskapelige tradisjonen.
    • Kina: vitenskap skal bidra direkte til økonomien, snakker om «scitech».
  • Selv i noenlunde «transparente» systemer er fagfellevurdering begrenset.
    • Replikering av studier ofte ikke foretatt fordi det ikke gir prestisje.

Forskningsetikk

  • Vitenskapsfolk er også mennesker, med svakheter og ambisjoner.
    • Trenger noen eksplisitte kjøreregler.
    • Samtidig må vi sørge for at moderne vitenskap organiseres på en slik måte at det skapes en kultur for redelighet, ærlighet osv.
  • Mange typer forskningsetiske spørsmål, for eksempel:
    • Interessekonflikter i rapportering av data.
    • Overpublisering.
    • Plagiering.
    • Manglende anerkjennelse av åndsverk-rettigheter.
    • Uetisk behandling av mennesker og dyr i forsøk

Forksningsetikk

  • Hva kjennetegner vitenskapelig uredelighet/dårlig vitenskapelig oppførsel?
  • FFP:
    • Fabrikkering («fraud»): «Finne opp» data/resultater.
    • Forfalskning («falsification»): Manipulering eller endring av data/resultater.
    • Plagiering: Bruk av andres arbeid uten (tilstrekkelig) henvisning/anerkjennelse.
  • Motsatt: «Good scientific practice» (GSP), «responsible conduct of research» (RCR).
    • Kjennetegnes av CUDOS + ærlighet, integritet, pålitelighet.
  • Normer er generaliserte idealer – i praksis er grensene ofte uklare.
    • Forskjellen på uredelighet, feiltrinn og vitenskapelig dristighet kan ofte diskuteres. • Gråsone: QRP – tvilsom forskningspraksis («questionable research practice»).
    • Etisk kontroversielt.
    • F.eks.: ’shingling’, selv-plagiering, ’æresforfatterskap’, uredelig datahåndtering (’cherry-picking’ o.l.), ’siteringsamnesia’, mm.
  • En undersøkelse gjort av Fanelli (2009) fant at
    • Ca. 2% av forskere innrømmer FFP og nesten 34% innrømmer QRP.
    • Men 14% FFP og 72% QRP når de ble spurt om sine kollegaers oppførsel.

Case (1): Hwang Woo-Suk og menneskelig kloning

  • Fabrikert

    Case (2): I Norge

  • Fabrikert

Forksningens ulike faser- og etiske momenter ved dem

  • Planlegging
    • Hvilke(n) hypotese(r) skal testes? Skal noen spørsmål ikke stilles? Hvordan blir hypotesene testet på en ansvarlig måte?
    • Interessekonflikter, ansvar (mentorforhold), forskningens verdi (mulige konsekvenser).
  • Gjennomføring
    • Objektivitet, slutninger, datahåndtering.
    • Hvordan skal data tolkes? Menneskelige vurderinger nødvendig, men ikke i for stor grad.
    • Ærlighet, forsiktighet, organiserert skeptisisme osv. essensielt, men motvirket av ’implicit bias’, uærlighet/ uforsiktighet, ønsketenkning/selvbedrag.
    • Tillit: Man må kunne stole på andre ved kollektivt arbeid.
  • Formidling/rapportering -Kvalitetssikring: Fagfellevurdering («peer review»). I dag vanskelig å kontrollere publisering med Wikipedia, ’open access’, overflod av info på nettet osv.
    • Hvem skal stå på forfatterlisten og i hvilken rekkefølge? Lederen av prosjektet, selv om han/hun ikke gjør noe? Må ha et noenlunde enkelt men rettferdig system.
    • Rettigheter til patenter, ideer (åndsverk) osv.
    • Hvordan måle god forskning? Hva skal telle? Antall publiseringer, siteringer, patenter?

Planlegging: Forskningsfinansiering

  • Mye forskning i dag er basert på såkalt «ekstern» finansiering og prosjektmidler.
  • Disse er ofte strategiske midler til bestemte områder

Planlegging: Interessekonflikter

  • Interessekonflikter oppstår gjerne når forskningen finansieres av en kommersiell aktør. Kan påvirke ubevisst (jf. ’implicit bias’).
    • Forskning tyder på at studier sponset av biomediske selskaper har større sannsynlighet for å favorisere selskapets produkter enn studier sponset av regjeringen.
    • Kommersielle aktører har ofte større interesse i å bevise noe end i å motbevise noe.
  • Interessekonflikter kan oppstå hvis forskning utføres som politisk «bestillingsarbeid».
  • Forskning utført av tankesmier eller tenketanker med politiske motiver.

Case (3): Retin A

  • Kvisemedisin i 1971, vitenskapsartikkel som rapporterte medisinen som veldig bra, men forfatteren hadde fått “finansiell kompensasjon”.
  • Vitenskapelig uredelighet, studien ikke var godt uformet.