Exphil Lectures4

Utilitarisme:

Maksimering av lykke i verden, konsekvensetikk.
Ønske om reform i straffesystemet
Fornuftig å straffe folk, forebygge kriminalitet/forbrytelser, rehabiliterende.
Dyr med i regningen
Fordeler og ulemper med Benthams “hedenoistiske” utilitarisme.
Fordeler: Fleksibel, upartisk, passer med mange av våre moralske intuisjoner.
Ulemper:
- Kan lykke egentlig måles? Hvordan?
- Mulig med full oversikt over handlingenr konsekvenser?
- Bør virkelig all lykke telle likt?
- Åpner vi for utnyttelse av minoriteter?
- Kan vi akseptere at det kun er konsekvenser som har moralsk betydning?
  - Case: En stalker
EKS: Sykehus, 5 pasienter nær døden, alle trenger et nytt organ for å overleve. En besøker, skal vi ta organene hans? Redde 5 liv og ta 1. Bentham says yes.

Videreutviklet/modifiserte Benthams utilitarisme
- Sentral liberalismetenker: Åpnet for rettigheter og generelle prinsipper i utilitarismen
Bort fra Benthams hedonisme - noen typer er kvalitativt bedre enn andre, bør dermed telle mer.
“Prefereanse-utilitarisme”: Se på hva folk faktisk foretrekker
Etiske verdier utover lykke: Sannhet –> ytringsfrihet.
Handlings- vs. regelutilitarisme:
- Handlingsutilitarisme: Hva er konsekvensene av denne konkrete handlingen? (Bentham)
- Regelutilitarisme: Hvikle handlingsregler vil gi de beste konsekvensene i det lange løp?
  - Åpner for rettigheter som beskytter enkeltindivider, minoriteter mm.
Har Mills teori noen fordeler/ulemper i forhold til Bentham?
Kan det fortsatt kalles utilitarisme, når lykkefølelse ikke lenger er det eneste som teller? <- not really selv om litt konsekvens, regler og lykke.

Tilbake til benthams konsekvente utilitarisme
Rike menneskers plikt overfor fattige:
- Universalisme: Alle teller likt - ikke noe skille på fjern og nær
- Skiller ikke mellom unnlatelse og handling - kun kosnekvenser er moralsk relevant
- Vi har en moralsk plikt til å bruke pengene våre til å maksimere lykken i verden.
- Vi er skyldige i mord hver gang vi bruker penger som kunne bidratt til å redde liv på andre ting.
- “Effektiv altruisme:” Lister over de mest effektive hjelpeorganisasjonene, mulighet til å avgi løfte om å gi bort en viss prosentandel av inntekten din.
Dyrs moralske status:
- Alle sansende og følende vesener må tas med i beregningen
- Ingen moralsk relevant forskjell på homo sapoiens og andre arter.
- Det klassiske kriteriet om selvbevissthet og rasjonalitet for personstatus er ut til å eksludere enkelte mennesker og inkludere enkelte dyr
- “Speciesim/artsisme:” Forskjellsbehandling på grunnlag av artstilhørighet - parallell: rasisme, sexisme osv.

Non-kognitivisme: Etiske utsagn har ikke sannhetsverdi - jkan ikek vurderes som sanne/usanne
- Uttrykker ikke fakta eller kunnskap
- Altså ikke fornuftbasert
- Metaetisk posisjon

##Humes negative argument

Hvorfor moral ikke kan være fornuftsbasert/ha sannhetsverdi
Moral er normativ - sier noe om hvordan ting bør/ikke bør bære:
- Eks: “det er galt å drepe Marat” –> det burde ikke ha skjedd
- Er dette enten fakta eller begrepskunnskap?
Moralske utsagn er ikke uttrykk for faktakunnskap.
- Moralske egenskaper kan ikke sanses.
- Ondskap/godhet/rigkifhet osv. er ikek observerbare egenskaper ved handlinger
- Vi kan bare observere fra faktakunnskap om hvordan ting er ikke hvordan de bør være.
Moralske utsagn er ikek uttrykk for begrepskunnskap
- Slutninger fra “er” (beskrivelse) til “bør” (vurdering) er ikke logisk gyldige
- Ikke gyldig “Charlotte Cordays handling drepte Marat, altså var det en umoralsk handling.”

Hvorfor moral er basert på følelser
Moral har motiverende kraft, og det er bare følelser som kan motivere til handling
- Kunnskap (fornuft) alene får oss ikke til å handle
- Avhengig av en følelsesmessig reaksjon
Moral dreier seg om hvordan vi følelsesmessig reagerer på ulike habndlinger
- Billigelse/misbilligelse = godkjenning/behag og avvisning/ubehag
- Vi har en tendens til å “projisere” disse følelsene på ytre ting, og tror dermed at moral finnes “vi verden”
Moralske utsagn er uttrykk for slike følelser
- Ikke beskrivelse av følelser “Jeg føler ubehag ved drap” - i så fall ville utsagnet hatt kognititv meningsinnhold
- Meningsinnholdet er rent ekspressivt, altså ikke-kognitivt. Som å si “fysj” eller “hurra”
- “Det var galt å drepe Marat” vs. “Marat ble drept, Fysj!”
Betyr dette at moral er fullstending individuelt for Hume?

Moral dreier seg ikke om hvilke som helst følelser, men føleleser som innebører sympati/medfølelse for andre.
- Felelsmenneskelig reaksjonsmønstre, “moralsk sans”
- Vi besitter nye egenkjærlighet, har mest sympati for de nærmeste osv osv.
Mulig å etterstrebe posisjonen av en “uhildet iakttager”
- Mest mulig upartisk dom.
Rasjonell tenkning kan bistå etisk tenkning
- Kartlegge relevante fakta
- Analysere konsekvenser
Merk: dette er en dekstriptiv - ikke normativ - moralteori
- Er det noen grunn til å strebe etter å være en uhildet iakttager? Hva kan Hume svare på dette?

I motsetning il Hume, tenkte Kant at etiken kan og må gis fornuftsbasert grunnlag.
Enig/godtar at den teoretiske fornuften ikke har tilgang på normative sannheter
- Godtar at det er et skille mellom “er” og “bør”
- Men konkluderer ikke - som Hume gjør - med at det ikke finnes moralske (normative) sannheter
- Skiller teoretisk og praktisk fornuft

Evne til å handle i lys av foresetillinger om lover
- Underkaste oss handlingsregler
Autonomi = selvlovgivning
- Vi er i stand til å selv bestemme hvilke lover/handlingsregler vi skal udnerkaste oss.
- “selvbinding”
Moral er ifølge Kant basert på vår autonomi
- Vi understreker oss selv plikter av egen vilje utfra den praktiske fornuften
- Kontrast: heteronomi, f.eks. å adlyde Gud, lyster og andre mennesker.
- Betyr ikke at alle kan “lovgive” som de vil - ikke moralsk relativisme
Moral består for Kant i å adlyde moralloven.
- Syntetisk a priori prinsipper som følger av den praktiske fornuften
- Pliktetikk: å være moralsk dreier seg om å handle i samsvar med viss plikter, ut ifra aktelse for plikten selv - ikke andre hensyn.

Være absolutt universell
- Må være noe alle rasjonelle vesener kan enes om, siden alle har samme praktiske fornuft.
- Innebærer å abstrahere bort fra alle empiriske forhold (inkludert en handlings konsekvenser)
Moralloven uttrykkes av Kant som det kategoriske imperativ
- Et påbud uten unntakk, ubetinget
- Mots. “hypotetisk imperativ” “Hvis du vil oppnå… så må du gjøre…”