Kontraktteori, etisk teori, utilitarisme

-

Politisk filosofi: Kontraktteori

  • Hvordan bør stat/samfunn organiseres?
  • Hva er begrunnelsen for stats-/samfunnsbygging?
    • Hva er statens funksjon?
  • Med hvilken rett styrer noen mennesker over andre?
    • Hva er det moralske grunnlaget for politisk makt?
  • Henger tett sammen med hva slags menneskesyn man forutsetter

Ny politisk tenkning fra 1500 - 1600-tallet

  • Utvikling i parallel med den vitenskapelige revolusjon.
  • Platon/Aristoteles: Staten (polis) er menneskets naturlige tilholdssted.
    • Funkjson: Muliggjør utfoldelse av menneskenaturen
    • Fellesskap foran individ for å opprettholde en stat.
    • Nå: Staten er en kunstig institusjon.
      • Hovedoppgave: beskytte individer
    • Modernitetet:

      “et kjennetegn ved samfunn preget av rasjonell administrasjon og teknologi, med et rimelig klart skille mellom religion, politikk og vitenskap, med universelle menneskeretter som offisiell rettesnor, og med en liberal, demokratisk rettsstat som politisk norm» (Tanke og handling, s. 223).”

      • Rasjonell administrasjon
      • Klart skille mellom religion, politikk og vitenskap
      • Universelle menneskeretter
      • Liberal, demokratisk rettsstat

Politisk liberalisme

  • Statsmakten skal styre etter offentlige (fellesskapets) interesser, ikke private. (nytt i forhold til datidens kongsdømmer)
  • Liberalt demokrati: Flertallsstyre, begrenset av folks grunnleggende rettigheter.
  • Grunnlov: Forstått som frivillig, gjensidig samfunnskontrakt mellom en stats borgere. (kontraktteorier, binder staten i en kontrakt -> rikemenn, menn med private eiendom.)
    • Godtar begrensning av egen frihet, så lenge alle andre gjør det samme. (lover og regler)
  • Menneskerettigheter:
    • FNs artikkel 1: «Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. […]»
    • FNs artikkel 2: «Enhver har krav på alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art. […]»
    • FNs artikkel 3: «Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.»
  • Hvordan kan disse tingene begrunnes?
    • “deling mellom adelen og underklassen.” - “svak” menneskerettigheter
    • Hva gir dem gyldighet?
    • HVORDAN KOM VI TIL DETTE??

Thomas Hobbes (1588-1679)

  • Hovedverk: Leviathan (1651).
  • Mennesket og samfunnet inngår i det mekanistiske universet i sin helhet. Aksepterer alt av dette, i motsetning til Descartes.
  • Som materie har mennesker ingen naturlig tilstand av ro/harmoni (jf. ‘tregbevegelse’)
    • Alle mennesker: styres av drifter: nytelsessøken og smerteunngåelse (‘krefter’), menneskenaturen.
    • Grådigheten ubegrenset, egoisme enerådende i alle mennesker.
  • Ser på samfunnet og dets lover som et redskap (‘maskin’) laget av mennesket for å tjene et praktisk formål. Bestemt nyttig verdi.
  • Argumenterer for autoritært styresett (form for diktatur), men:
    • En slags demokratisk motivasjon. (hans kontrakttenkning, staten oppstår av borgere).
    • «Liberalisme» og individualisme: Beskyttelse av borgernes liv og (begrensede) frihet. Staten skal beskytte liv.
    • Likhetstanke (ikke alle har lik verdi, men ingen mennesker er like egoistiske som alle styres av drifter.)

Naturtilstanden

  • (Tenkt) statsløs tilstand. -> en tilstand der det ikke finnes noe stat.
  • Hva rettferdiggjør og muliggjør opprettelsen av staten?
  • Utgangspunkt for flere kontraktteorier, bl.a. hos Locke, Rousseau og Kant.
    • Viktige forskjeller i hvordan de ser for seg denne tilstanden.
  • Hobbes i Leviathan:

    «I en slik tilstand finnes det ingen plass for arbeidsomhet, siden fruktene arbeidet er usikre, og følgelig heller ingen dyrking av jord, ingen skipsfart eller bruk av varer som kan importeres sjøveien, ingen bekvemme bygninger, ingen redskaper til å flytte og fjerne ting som krever stor kraft, ingen kunnskap om jordoverflaten, ingen tidsregning, ingen litteratur, intet samfunn – og verst av alt, det hersker en stadig frykt og fare for en voldsom død. Og menneskets liv er ensomt, fattig, tarvelig, dyrisk og kort» (Tanke og handling, s. 228).

Hobbes om naturtilstanden

  • “Alles krig mot alle”
  • Selvoppholdelsesdrift - dødsfrykt.
  • Om: Begrensede ressurser, men uendelige behov –> krigstilstand
  • Ingen moral eller rettighetter, før stat
    • Utover alles naturlige rett til alle ting. (lyst = rett)
  • Ingen mer verdi enn andre - ingen naturlige herskere
  • Ufornuftig å bli værende i naturtilstanden,
    • Ingen er trygge.
    • “Den naturlige lov”: Streb etter fred der det er mulig.
    • “Problem:” Ingen garanti for at avtaler holdes (ingen meta)

Samfunnskontrakten ifølge Hobbes

  • Borgerne bestemmer seg for å oppgi all sin makt til en sentralstat med voldsmonopol – «suverenen».
    • Overlater alle maktmidler til én makt som kan opprettholde lov og orden, beskytte borgerne mot hverandre.
    • «Demokratisk» opprettelse av opplyst enevelde / frivillige overlatelse.
    • Moral oppstår sammen med staten / Normer og regler, staten bestemmer. (jf. Thrasymachos’ «makt er rett»).
  • Suverenen kan gjøre hva den vil så lenge den ivaretar statens beskyttelsesfunksjon.
    • Må styre etter offentlige, ikke private interesser.
    • Kontrakten er mellom borgerne, ikke mellom borgerne og staten.
    • Motstandsrett: Hvis staten truer eller ikke lenger beskytter livet ditt (tilbake i naturtilstanden).
    • (så lenge naturtilstanden < Hobbes samfunnskontrakt –> beskytterfunksjonen)
    • Ingen maktfordeling, 1 suveren som har all makten

John Locke (1632-1704)

  • Grunnla (britisk) empirisme, den politiske liberalismens far. (Hume inspirert av Locke)
  • Hovedverk: Essay Concerning Human
    • Understanding (1690), Two Treatises of
    • Government (1689).
  • Bygger på Hobbes samt den romerske idéen om naturretten:
    • Rettigheter som ingen kan ta fra en.
    • Staten begrenses også av disse rettighetene

Locke om naturtilstanden

  • Ikke «nasty, brutish, and short» - snarere det motsatte.
  • Menneskeverd, medfødte rettigheter.
    • Rett til sit eget liv, helse og ‘fruktene av vår egen kropps arbeid’.
    • (moralsk finnes allerede)
    • Altså ikke amoralsk, som hos Hobbes.
    • Hvordan begrunne at vi har slike rettigheter?
    • Hobbes drifter vs Locke medfødt rettigheter
      • Selvinnlysende? Gud? Fornuft?
  • Det er nok ressurser til at alle kan trives i motsetning til Hobbes som sier at det er begrenset.
  • Naturtilstanden som ideell målestokk for statsdannelse, mens Hobbes vil komme seg ut av the bottom row.

    I naturtilstanden har menneskene «helt og holdent rett til å bestemme over sine handlinger, sin eiendom og sin person som de selv finner for godt. I dette er de bare begrenset av naturens lov, og behøver ikke be om tillatelse eller være avhengig av noe annet menneskes vilje» (Tanke og handling, s. 233).

  • «Naturens lov»: Bevare seg selv, plikt til å ikke skade andres liv, frihet, eiendom.
  • Samfunnskontrakten (samfunns- og statsdannelse) er bare relevant hvis den forbedrer detteutgangspunktet, gjør den bedre.

Samfunnskontrakten ifølge Locke

Begrunnelsen for opprettelse av stat:

  • Gjør livet mer behagelig/givende gjennom regulert handel, politivesen, skatteytelse osv.
    • Ikke minst: Upartisk rettsvesen (oppgir retten til å være dommer i egen sak)/forbrytelser osv..
  • Institusjonalisering av allerede eksisterende rettigheter istedenfor Hobbes, det å danne nye.
  • Støtter en form for indirekte demokrati / representative demokrativ.
    • Men kun for menn med en viss privat eiendom/rike/embetsmenn.
    • Hobbes: statsmakten utenfor lover, mens Locke: Makthaverne er underlagt statens lover og kan fjernes hvis makten misbrukes (= brudd på grunnleggende rettigheter).
  • Peker fremover mot den amerikanske uavhengighetserklæring, den franske revolusjonen, Norges grunnlov, osv. De aller viktigste liberalistenes tenkerne

Liberalismekritikk

  • Rettighetstenkning basert på individets frihet– for individualistisk?
    • Charles Taylor: Individualitet og frihet forutsetter at du er allerede en del av et samfunn.
      • Liberalismen gir en for «atomistisk» samfunnsmodell / isolerer den enkelte individe - avhengighet av menneskesforhold.
    • Er vi egentlig «født frie»?
      • Mennesker står i grunnleggende avhengighetsforhold til hverandre.
  • Skille mellom to former for frihet:
    • Negativ frihet: fravær av hindringer.
      • «Frihet fra…».
      • Hobbes: Maks. frihet = fravær fra alle form av lover.
      • Robert Nozick: Enhver tvang er forkastelig, paternalistisk, staten begrenser frihet/hindrer deg til å gjøre det du vil (drepe, osv…).
    • Positiv frihet: evner, muligheter.
      • «Frihet til…».
      • “Alle barn må gå på skole” - utvikle evnen og vitenskap
      • Charles Taylor: Hvem er mest frie – England: masse trafikklys/stop - eller Albania under (Enver Hoxha)/diktator: fri for trafikklys?

Etisk teori: utilitarisme

Etikk

  • Hvordan bør vi leve? Hva er rett å gjøre?
  • Spør hvordan noe bør være heller enn om hvordan noe er.
    • Normativ. (det beste samfunnet, hvordan den burde ha vært)
    • Hempel: Vitenskapen kan fortelle oss hvordan mål X best kan oppnås, men ikke hvorvidt vi faktisk bør etterstrebe X.

Etikk

  • Deskriptiv etikk: Beskriver faktiske konvensjoner, skikker, sedvaner, lover, forestillinger osv. som gjelder for et bestemt folk på et bestemt tidspunkt.
  • Normativ etikk: Forsøker å gi konkrete, begrunnede svar på hva en riktig handling er, hva det gode er, hvilke dyder vi skal ha osv. Hva bør gjøre, og hvorfor?
    • De tre viktigste typene normativ etisk teori: Dygdsetikk, konsekvensetikk og deontologi.
  • Metaetikk: Analyserer sentrale moralske begrep som ’riktig’, ’dyd’, ’godt’, moralsk argumentasjon, moralens rasjonelle grunnlag, mm.
    • F.eks.: Kognitivisme vs. Nonkognitivisme: Finnes moralske fakta, eller ikke?

Tre typer normative teorier

  • Dygdsetikk.
    • Det gode er å handle som en dygdig person.
    • Fremvise dygder som mot, rettferdighet, måtehold osv..
  • Pliktetikk/deontologi
    • Handlingen skal være i overensstemmelse med en regel eller prinsipp.
    • Konsekvenser spiller ingen rolle.
  • Konsekvensetikk.
    • Konsekvensene av handlingen er avgjørende for dens moralske status.

Utilitarisme: Jeremy Bentham (1748-1832)

  • «Utilitarismens far».

    «Nytteprinsippet»: «[…] det prinsipp som billiger eller misbilliger enhver handling, alt efter hvilken tendens den synes å ha til å øke eller minske lykken for den part hvis interesse det dreier seg om. Eller hvilket er det samme sagt med andre ord: til å fremme eller til å motvirke denne lykke» (Bentham, fra Tanke og handling, s. 306).

  • Altså: Den moralsk riktige handlingen i enhver situasjon, er den som resulterer i mest mulig lykke (evt. minst mulig smerte) for alle berørte. (optimistisk)
    • Altruistisk: Fremme mest mulig lykke i verden.
    • Universalistisk: Alle regnes med.
    • Egalitær: «Alle teller som en, ingen teller som mer enn en.»
    • Framtidsrettet: Hensikten/motivet bak handlingen er ikke relevant.
  • Forsøk på en mer vitenskapelig moralfilosofi.
    • Rettigheter osv. finnes ikke i naturen – det eneste vi kan forholde oss til er følelser av lyst og ulyst (velbehag og smerte).
    • Hedonistisk lykkebegrep – dreier seg om subjektiv følelse av tilfredsstillelse.
    • Gjør lykke til noe målbart: Ingen lykkefølelse er kvalitativt bedre/dårlige enn noen annen.
    • «Lystkalkyle»: Registrerer følelsens nærhet, intensitet, varighet og sikkerhet.

Anvendelse, implikasjoner

  • Opptatt av reform i straffesystemet.
    • Argumenterte mot den tradisjonelle tanken om straff som gjengjeldelse/hevn.
    • Vi bør utforme straffesystemet slik at det bidrar til mest mulig lykke i samfunnet som helhet.
    • Hvordan?
      • Preventive og rehabiliterende hensyn.
  • Benthams utilitarisme tar dyr med i beregningen:
    • Vanlig å tenke at kun mennesker har moralsk status.
    • «Spørsmålet er ikke om dyr kan tenke, heller ikke om de kan snakke, men om de kan lide» (Bentham, fra Tanke og handling, s. 308).
    • Alles lykkefølelse må telle med i regnestykket.

Hvilke fordeler og ulemper har Benthams «hedonistiske» utilitarisme?

  • Noen fordeler: Fleksibel, upartisk, passer med mange av våre moralske intuisjoner.
  • Noen ulemper:
    • Kan lykke egentlig måles? Hvordan?
    • Mulig med full oversikt over handlingers konsekvenser?
    • Bør virkelig all lykke telle likt?
    • Åpner for utnyttelse av minoriteter?
    • Kan vi akseptere at det kun er konsekvenser som har moralsk betydning?

Ref.gruppemøte

  • tidlig hjem