Exphil Lectures
Tags:EXPH0300
Tycho Brahe (1546 - 1601)
- har sin storhet som observator. Gir grunnlaget for Kepler. Bare observasjoner kan avhøre striden om eliosentrismen.
- Avviste heliosentrisme ut i fra han at ikke observerte noen parallakse. Falsifiserte dermed heliosentrismen ut i fra sine observasjoner.
- Utviklet en geosentrisk planetmodell med Jorden i sentrum. Solen i bane rundt Jorden, og planetene i bane rundt Solen.
Viktigste teoretiske astronomen i starten av den nye astronomien. Den nye astronomien og Verdensharmonien
- Utviklet lover for planetbevegelser, som består fortsatt.
Keplers metafysiske forutsetninger
- “Keplers verdensharmoni”
Keplers 1. og 2. lov
- Planetbanene er ellpiser med Solen i ene brennpunktet.
- Planetene beveger seg slik at linje fra den til Solen sveiper over like store arealer i like store tidsrom
- Dvs. desto nærmere Solen, desto større banehastighet.
Keplers 3. lov
- Annen potens av omløpstiden er proporsjonal med tredje potens av avstanden til Solen:
T**2 = k * R**3
Kepler: fortsatt harmoni
- Universet er strukturert harmonisk
- Jevne flatearealer og homogent kjeglesnitt
Kepler: Astronomien må være grunnlagt i fysikken
- Jorden er en planet
- Det todelte universet forsvinner: samme fysikk i det superlunare som i det sublunare
- Planetlovene begrunnes gjennom fysikk
- Astronomien –> utgangspunkt fra observasjoner forklart ut i fra fysikken.
Galileo Galilei (1564 - 1642)
Interesser:
- Forsvare heliosentrismen (tilhenger av “Kopernikus sth.”)
- Finne bevegelseslover
- Ut i fra teologi gjøre heliosentrismen akseptabel Forfatterskap:
- Preges av kristendommen/Bibelen
- Dialog om de to store verdenssystemer
- *Samtale om to nye vitenskaper
heliosentrismen:
- Forkaste Ariostoteles’ bevegelseslære
- Argumenter fra astronomien til støtte for ^, gjennom sine egne oppfinnelser/teleskop
Galileis bevegelseslære
- Treghetsprinsipp:
- “Den hastigheten et legeme i bevegelse først har fått, vil bli strengt opprettholdt så lenge de ytre årsaker til akselerasjon eller retardasjon holdes borte.””
Galileiske relativitetsprinsippet
- Intent fenomen i et system i jevn bevegelse kan avgjøre om systemet er i bevegelse. Vi kan bare ikke observere absolutt bevegelse, bare relativ. –> Forflyttelse
Bevegelseslære:
- Forenkle og idealisere, det som kan måles og veies / gjennom matematiske sammenhenger.
- Forenkling er poengfull fordi virkeligheten er enkel
Galileis vs. Aristoteles’ bevegelseslære
Ariostoteles
- Teologisk (formålsrettet) - forklarende “årsaker”
- Kvalitativ
- Integreres i et helhetlig (filosofisk) system Galilei
- Beskrive - ikke forklaring
- Kvantitativ
Skille mellom primære og sekundære egenskaper
- Primære: Materiens egenskaper - målbare
- Sekundære: Subjektets reaksjon på materiens egentlige egenskaper. Eksisterer kun i bevisstheten - varme, søtt og surt
Galileis maksime: Måle det som er målbart og så gi det en matematisk beskrivelse. Og å gjøre målbart det som ennå ikke kan måles.
- “Passiv observasjon” vs. eksperimenter. Ved eksperimenter kontrolleres faktorer, visse betingelser realiseres og så observerer vi.
- Sammenknytting av theoria og poiesis (teori og det skapende) - det tekniske må til for teoridannelse.
Descartes’ natursyn
Substanslære:
- Tanke
- Utstrakt ting: har utstrekning som sin grunnleggende egenskap, og utrstrekning kan kvantifiseres.
Siden stoff gjøres ensbetydende med utrstrekning, følger:
- Stoffet er samme over alt - avvisning av todelte univers.
- ikke noen minsteenhet
- Verden blir kompakt - bevegelse er relativ
- Undervisning av tomme rom
Treghetsloven:
- Hver enkel stoffpartikkel forblir alltid i en og samme tilstand, av bevegelse eller ro, så lenge berøringen med andre partikler ikke tvinger den til å forandre tilstanden.
- Avviser gjernvirkning - et må vøre direkte kontakt mellom legemeene.
- Legemer kan være i bevegelse uten at det må forklares.
Rasjonalist
Bevegelsesmengde: Produktet av legemets masse og hastighet
- Begrunner lovene i metafysikken: “Da gud skapte verden bragte han materien i bevegelse. Denne skapte mengden av bevegelse er kosntant. Loven begrunnes ikke ut ifra eksperimenter / observasjon”
Isaac Newton
“Principia” - Naturfilosofiens matematiske prinsipper
“Optics”
- Teori om lystes natur - atomteori
…
Determinisme
- Verden er styrt av naturlover, som beskriver hvordan en tilstarnd virker på en annen tilstand
- Enhver hendels har en genuin etterføger, og enhver hendelse har en genuin forløper
- Film-metafor. Klokke -metaforen
- LaPlace’ demon
- Hva blir da frihet og ansvar i handling