’Case’ oppgaven

Selvkjørende biler Selvkjørende biler er biler som er helt automatiserte. Så snart passasjerene har satt seg inn i bilen og registrert reisemål, overtar bilen alle oppgaver. Mange biler er allerede i dag delautomatiserte, i form av for eksempel cruisekontroll, automatisk parkeringshjelp og systemer som holder bilen i riktig kjørefelt. I mai i år ble selvkjørende busser satt inn i ordinær rutetrafikk i Oslo.

I påvente av at selvkjørende biler blir mer utbredte, har utviklerne av navigasjonssystemer måttet ta stilling til hvordan bilene skal reagere i kritiske situasjoner. Utviklerne står for eksempel overfor et valg om å programmere en bil slik at den ofrer livet til bilens egne passasjerer for å redde fotgjengere og andre trafikanter. Bruk etiske teorier fra pensum til å diskutere de følgende spørsmålene:

1. Finnes det situasjoner hvor det er riktig å programmere en bil slik at den ofrer egne passasjerers liv? Bør det i så fall være frivillig for eierne hvordan bilen skal programmeres, eller bør det være lovpålagt?

Om man setter opp et scenario hvor ett liv går tapt kontra 100 liv. Burde 100 liv gå foran 1 liv. Lovpålagt, feil å drepe → pliktetikk → man skal dermed ofre passasjerens liv. Når det gjelder dyrs moralske status → utilitarisme → dyr tas dermed ikke med i beregningen. Man må se på verdien av et liv. Å programmere en slik bil bør dermed også være lovpålagt og ikke frivillig.

Utilitarisme

Pliktetikk

Plikt til å ta konsekvensen av egne handlinger. Eieren av bilen har valgt å kjøre en bil som kan ta menneskeliv, derfor bør eieren ta konsekvensen. Hva med noen som springer ut i en motorvei? Burde kanskje den som løper ut i veien ta konsekvensene av det? Kanskje, ja? Handlingen skal være i overensstemmelse med en regel eller prinsipp. Konsekvenser spiller ingen rolle.

Dygdsetikk

Det gode er å handle som en dygdig person. Fremvise dygder som mot, rettferdighet, måtehold osv.. Uselvisk, ta sitt eget liv foran andres. Rip sjåfør

Konsekvensetikk

Man ser på konsekvensene av handlingene sine. Registrere antall menneskeliv som blir tapt, utføre handling som fører til minst menneskeliv tapt.
Ja og nei Ja Frivillig

Drepe noen som skal til å dø

2. Hvordan bør navigasjonssystemet forholde seg til konflikt mellom ulike kategorier av trafikanter? Bør systemet for eksempel skille mellom barn, voksne og eldre? Bør systemet skille mellom uskyldige og uaktsomme? (Mao. Mellom de som har begått en trafikal feil og de som ikke har det?)

Pliktetikk

Man er pliktig til å ta vare på de yngre, de eldre skal nedprioriteres. Man er pliktig til å ikke være uaktsom, de bør nedprioriteres.

Pliktig å prioritere noen trafikanter ovenfor andre.

Dygdsetikk

Dygdene i forskjellige deler av verden sier at i noen deler av verden burde yngre prioriteres, mens i andre deler av verden burde eldre prioriteres. Dygdene sier også at

Moralske dommer prioritert over handlinger. Det viktige er bli dømt som en god person etter normene. Man skiller dermed mellom ulike kategorier av trafikanter. Om mulig, ofre passasjerene.

Konsekvensetikk - utilitarisme

Antall skadde skal prioriteres, sammen med gammel/ung, dyr? Mest mulig lykke for alle, dermed er det nødvendig med å skille trafikantene. Man må da se på hva de aktuelle personene faktisk gjør i livet sitt.

3. Bør livene til ikke-menneskelige dyr gis noen prioritet?

Pliktetikk

Konsekvensen spiller ingen rolle, kun loven.

En er pliktig til å ikke felle enkelte dyr, slik som utrydningstruede arter, gjenstander for jakt osv. De vesen som er beskyttet av loven burde derfor prioriteres.

Etter loven, mennesket som førsteprioritet uansett.

Dygdsetikk

En burde ikke prioritere, fordi det er forskjellsbehandling (speciesim/artsisme). Derfor bør ingen prioriteres. Moralsk sett, skal uansett mennesket også være førsteprioritet.

Konsekvensetikk

Kyr er bedre matdyr enn rotter, derfor er det bedre for menneskeheten at man kjører på rotten. Derfor bør ikke-menneskelige dyr prioriteres. Dyr med bedre intelligens er smartere og bedre til å forstå omverden, derfor burde en nedprioritere mindre intelligente vesen.

4. Er det forskjell på hvordan en bil bør programmeres og hvordan en sjåfør av en konvensjonell bil bør handle?

Egentlig ikke noe forskjeller, men…

  • Programmert, bil objektiv, matematiske regninger til handling
  • Sjåfør, subjektiv fornuft til handling Må dermed vurderes begge på to forskjellige punkter. (basere en ikke optimalisert menneske med noe som klarer mer enn det mennesket kan klare.)

Men…

Programmert bil er også på en måte “den perfekte sjåføren”. Etter pliktsetikk skal den selv velge sin handling på hva som er rett og galt etter sine regninger.

https://gemini.no/2019/10/hva-er-rett-og-galt-for-roboter/