Arbeidsspoersmaal1

Forelesning 1: Vitenskap, politikk og det åpne samfunnet

1. Hvorfor kaller Popper teorien sin ’kritisk rasjonalisme’?

• Popper kaller teorien sin for ‘kritisk rasjonalisme’ for han anser først og fremst kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning.
• Det var viktig for ham å tydeliggjøre sine overbevisninger om hva som var falsifiserbare og hvilke som var metafysiske. Den metafysiske overenskomsten, rasjonalismen, forstod Popper som villigheten til en rasjonell meningsutveksling og åpenheten for kritiske argumenter, derav kritisk rasjonalisme

“Jeg kan ta feil, og du kan ha rett, men la oss sette oss sammen og diskutere saken kritisk, så vil vi til slutt ikke nødvendigvis ha blitt enige, men vi vil begge ha lært noe.”

2. Hva kjennetegner en ekte vitenskapelig hypotese, ifølge kritisk rasjonalisme?

• Ifølge kritisk rasjonalisme skal man velge de hypoteser/teorier som har størst mulighet for falsifisering (størst empirisk innhold) -Vitenskapelige hypoteser kan altså bare falsifiseres (avkreftes), ikke verifiseres (bekreftes).
• Vi skal med alle midler forsøke å bevise at en hypotese er usann, og bare hypoteser som kan falsifiseres skal betraktes som vitenskapelige. Hvis vi ikke klarer å bevise at en hypotese er usann, så er denne hypotesen bekreftet.
• Istedenfor å lete etter støtte for sine antagelser, bør man lete etter feil i dem.

3. Hvordan gjør vitenskapen fremskritt ifølge Popper?

• Vitenskapelig fremskritt skjer ifølge Popper ved at falsifiserte teorier erstattes av nye hypoteser som er «nærmere sannheten».
• Selv om vitenskapelig fremskritt er mulig og reell, skjer den ikke ved å verifisere de antatt sanne teoriene, men ved å falsifisere de antatt usanne teoriene.
• Vitenskapelig fremskritt skjer ved stadige, små endringer (i tråd med læring ved prøving og feiling). Fremskritt kan imidlertid også skje gjennom paradigmeskifter (systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde innen teori og ideer/samfunnsendrende), som ligner mer på vitenskapelige revolusjoner enn på gradvise endringer.
• Problemstilling -> hypotese -> Feileliminasjon -> problemstilling2 -> hypotese2 -> …

4. Skisser trinnene ved vitenskapelig testing ifølge Popper.

• Kriteriet på en teoris vitenskapelige status er dens testbarhet, dvs. dens falsifiserbarhet, —dens mulighet for å bli gjendrevet.
• Hypotetisk-deduktiv metode:
  

5. Hva kjennetegner en logisk gyldig slutning?

• Et argument er logisk gyldig hvis og bare hvis: hvis premissene er sanne, så må konklusjonen være sann.
• Logisk gyldighet angår forholdet mellom premissene og konklusjonen.
• Logisk gyldighet angår ikke om premissene eller konklusjonen er sann(e).

6. Vis at følgende slutningsform er ugyldig ved hjelp av et moteksempel:

Hvis P, så Q
Q;
Derfor: P

Hvis P, så Q
Ikke Q;
Altså: ikke P

7. Hva er induksjon eller en induktiv slutning? Hvorfor er slike slutninger logisk ugyldige?

• Induksjon/induktiv slutning er det å trekke en slutning fra det individuelle til det allmenne. Det vil si at på bakgrunn av et begrenset antall observasjoner slutter man til en større sannsynlig generalisering. Vanligvis kalles denne måten å trekke slutninger på for induktiv generalisering. - altså slutninger fra observasjon til teori.
• Slike slutninger er logisk ugyldige fordi det kan alltids komme for dagen en ny observasjon som forkaster at generaliseringen ikke holder. Kunnskap er aldri sikker.

8. Hva mener Popper om rollen til induksjon i vitenskap?

• “Induksjosproblemet”: Induktive generaliseringer er viktige. Slutninger i eksperimentell vitenskap er avhengig av induktive generaliseringer for å formulere og bekrefte universelle naturlige lover på bakgrunn av relativt få observasjoner. Likevel er det viktig å ta med i betraktning at induksjon slutter fra «noe» på en måte som bare fungerer med nødvendigheten for et «alt».
• Denne typen slutninger benytter seg ofte av observasjoner gjort tidligere til å si noe om det som skjer i fremtiden, med bare det som slutning ender man opp i en form for sirkelargumentasjon (circulus in probando),

9. Hva er pseudovitenskap ifølge Popper? Gi noen eksempler.

• “Demarkasjonsproblemet”: En teori som virker som/utgir seg for å være vitenskapelig, men i prinsippet ikke kan tilbakevises eller falsifiseres. Den er dermed ikke vitenskapelig eller har en pseudo-vitenskapelig karakter (skinn av vitenskapelighet).
• Eksempler på pseudo-vitenskapelige teorier mener Popper er Marx’ historieteori, Freuds psykoanalyse og Adlers individualpsykologi. Disse kjennetegnes av at de ikke er uforenlige med mulige data, og at de derved ikke kan tilbakevises eller bli falsifisert.

10. Hva mener Popper med ’det åpne samfunn’, og hva slags type styre står et åpent samfunn i motsetning til?

• Rasjonalitet : Man skal ha villighet til å stille seg kritisk til enhver påstand. Man skal unngå tendensen om å bekrefte sine synspunkter.
• Det liberale demokrati : Opposisjonen kan fritt kritisere flertallet. Betinger kompromissløs ytringsfrihet.

11. Hva er parallellen mellom et liberalt demokrati og vitenskapelig forskning, ifølge Popper?

• ???

Forelesning 2 — Virkelighetsoppfatninger og paradigmer

1. Hvorfor forutsetter prøving av vitenskapelige hypoteser hjelpehypoteser og tilleggsantagelser? Forklar, gjerne ved bruk av eksempler, hvorfor dette er problematisk for Poppers syn på falsifikasjon.

• Prøving av vitenskapelige hypoteser forutsetter: hjelpehypoteser og tillegsantagelser. Dette er fordi som induksjonsproblemet: benytter prøvingene seg ofte av observasjoner gjort tidligere. Problematisk for Poppers syn på falsifikasjon er dermed at det alltid finnes flere hypoteser som etterprøves, ikke bare en enkelt, og det kan gjøre den vanskelig å si hvilken hypotese som er blitt falsifisert dersom det oppstår en uoverensstemmelse med erfaringen. Så det er ikke bare til verifikasjon det knytter seg problemer, men også falsifikasjon

2. Forklar begrepene “paradigme” og “normalvitenskap” i Kuhns teori om vitenskapenes utvikling.

• “Paradigme:” I et paradigme inngår både måten å stille problemer på, måten å løse disse på og selve fremstillingen av resultatene.
• Et allment annerkjent vitenskapelig resultat vil utgjøre et paradigme. Dette er som sagt forutsetninger vi tar for gitt – altså en ”uvitende” kunnskap.
• Et paradigme blir da forpliktende for hva som kan godtas som vitenskapelig arbeid, og vil derved styre videre utvikling av fagfeltet.
• En faglig matrise: en konstelasjon av ideer , verdier, teknikker , metafysiske antagelser , etc. som er felles for en gruppe forskere.
• Når forskerne innenfor et fagfelt har enighet om den faglige matrisen har vi normalvitenskap.
• Kuhn mente da at normalvitenskap ble styrt av allmenne paradigmer. Dette kan forklares med et puslespill; rammene er gitt, men bitene må på plass (problemene må løses). Dette forutsetter selvsagt at det er en bestemt måte å løse problemet på.
• Vitenskapsteoretiske og filosofiske spørsmål holdes på avstand.

3. Hvordan utfolder en vitenskapelig revolusjon seg, ifølge Kuhn?

• Teori om vitenskapelige revolusjoner hevder at fremskritt skjer ved fundamentale omveltninger i synet på natur. Omveltningene innebærer at den teoretiske rammen for å oppfatte og å bedømme observasjoner skiftes ut.
• Vitenskapelig utvikling foregår ikke som en kumulativ vekstprosess hvor man har en sammenhengende og stadig økning i den vitenskapelige kunnskap.
• Bryter både med logisk positivistenes og den kritiske rasjonalismens syn.
• Skifte i interessen bort i fra en vektlegging av teorier, påstander, begrepsanalyse, etc. og over til en interesse for vitenskapelig verdensanskuelse, forskningsprogrammer og bakgrunnsteorier.

4. Hvilke ulike måter kan Kuhns syn på inkommensurabilitet tolkes på?

• To paradigmer er inkommensurable — kan ikke sammenlignes eller sammenstilles — slik at de kan evalueres mot hverandre.
• Inkommensurabilitet beror på at ulike paradigmer
  • ikke har felles fakta / data,
  • ikke har samme mening til termer,
  • ikke har samme problemstillinger og måte å løse disse på.
• To paradigmer er inkommensurable (usammenlignbare): de er to forskjellige måter å se verden på. - Normativ / Deskriptiv

Forelesning 2 og 3 — Platon: ontologi og politikk

1. Hva menes med relativisme? Forklar skillet mellom kulturell variasjon og verdirelativisme.
2. Hva menes med den “sokratiske metoden”?
3. Forklar begrepene “dygd” (areté) og “lykke” i Platons etikk.
4. Hvilken sammenheng er det mellom innsikt og moral, ifølge (Sokrates og) Platon?
5. Idéene i Platons idélære er allmenne, tidsløse og perfekte. Hva innebærer dette?
6. Forklar hvordan linjelignelsen illustrerer Platons idélære.
7. Hva kjennetegner et rettferdig samfunn, ifølge Platon?
8. Hvordan gjenspeiles Platons syn på menneskesjelen i hans politiske tenkning?
9. Hvorfor er Platons idealstat et “lukket” samfunn, i Poppers forstand?
10. Forklar Habermas’ skille mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet.

Forelesning 3 og 4 — Aristoteles

======

1. Forklar grunnbegrepene ‘ting’, ‘form’ og ‘stoff’. Kan hver enkelt av ting, form og stoff eksistere uavhengig av de andre to?
2. Forsøk å sammenligne grunnbegrepene ‘ting’, ‘form’ og ‘stoff’ med Platons begreper om ‘idé’ og ‘sanseting’.
3. Hva er Aristoteles’ teori om forandring?
4. Gjør rede for Aristoteles’ årsaksbegreper, hans forklaring av hvorfor.
5. Hva menes med teleologi? Hvordan er det aristoteliske verdensbildet teleologisk?
6. Hvilken rolle har elementlæren i hans teori om kosmos?
7. Hva sikter vi til når vi sier at Aristoteles’ fysikk er kvalitativ og ikke kvantitativ?
8. Hvordan etableres kunnskap om ting i henhold til Aristoteles?
9. Hva er logikk for noe i henhold til Aristoteles? Gi et par eksempler på syllogismer.
10. Forklar grunntrekkene i det aksiomatiske vitenskapsidéalet.
11. Hva er dygd? Hva er moralsk dygd?
12. Hva innebærer “den gylne middelveien”?
13. Hvordan klassifiserer Aristoteles ulike typer intellektuelle aktiviteter og deres tilhørende dygder?
14. Hva innebærer lykke i henhold til Aristoteles?

Forelesning 4 og 5 — Den vitenskapelige revolusjonen

1. Hva innebærer det å ha et instrumentelt kunnskapssyn, og på hvilken måte skiller det seg fra det aristoteliske kunnskapssynet?

• Instrumentelt kunnskapssyn er syn hvor kunnskap er verdifullt fordi den er nyttig. Metoder som det å studere naturen, manipulere naturen, kunnskap som verktøy/instrumentell for å forbedre livet.
• Det skiller seg fra det aristoteliske kunnskapssynet siden:
• Aristotelisk kunnskapssynet (+Galilei/Newton) er at kunnskap er verdifullt i seg selv, tenkning, sansning, hukommelse. Om den er nyttig eller ikke.

2. Hva er de viktigste forskjellene mellom et teleologisk og et mekanisk verdensbilde?

• Mekanisk - årsak/virkning, ser på verden som et en maskineri: bryter ned til flere mindre delsystem. Påvirkende/målbar - (mekaniske årsaker). Trykk og støt bevegelse.
• Kvantitativ: Bevegelsesproblemet er først og fremst et problem om matematisk beskrivelse .
• Teleologisk - forandringer skjer med hensyn til et formål. Levende ting har visse tilstander som de streber mot å realisere. (formålsårsaker)
• Kvalitativ: Karakterisering av hvordan vi umiddelbart opplever bevegelse.

3. I hvilken forstand kan man si at Kopernikus tilhører antikkens astronomi, og på hvilken måte representerer han et brudd?

• Kontinuitet ved at planeter går i “sirkler” baner, brudd ved at det er sola i sentrum. Heliosentrisk.
• Mest kontinuitet, del av middelalder tradisjon. Nøyaktige kalkulasjoner men ikke i virkeligheten. Sola i sentrum siden det er lettere matematisk å forklare. “Den siste middelalder astronom”

4. Forklar hvordan Thomas Kuhns begrep om vitenskapelige revolusjoner

passer på overgangen fra det geosentriske til det heliosentriske verdensbildet. (Stikkord: normalvitenskap, teoriladede observasjoner, anomalier, paradigmeskifte)

5. Hva mente Galileo med at “naturens bok er skrevet med matematikkens tegn” og hvilke konsekvenser fikk det for forskningen hans?

• Naturlovene er matematiske, alt kan beskrives med matematikk. “Bygget matematikk i nature”.
• “Å måle det som er målbart og så gi det en matematisk beskrivelse; og å gjøre målbart det som ennå ikke kan måles.”
• Da Gud skapte naturen, brukte Gud matematisk språk. Perfekt harmoni mellom matematikk og natur.
• Konsekvenser det fikk for forskningen hans: “Passiv observasjon” vs. eksperimenter:
• Sammenknytning av theoria og poiesis — det tekniske må til for teoridannelse.

6. Hvilken rolle spilte eksperimenter og idealiserte betingelser i Galileos forskning?

• Som eksperiment: teleskop for å se på planeter og stjerner. Relaterer til det heliosentriske bildet.
• Antagelser: treghets- og relativitetsprinsippet. Ting som ikke blir påvirket av krefter, om system i bevegelse i konstant fart beveger seg eller ikke.
• Forenkle og idealisere: For å kunne måle og dernest finne matematiske sammenhenger. F.eks. legemets fasong (lage kule), helningen på skråplanet, dvs. faktorer som virker på bevegelsen.
• Forenklingen er poengfull fordi virkeligheten er enkel.
• Komme nærmere idealiserte forhold - enklere å beskrive. Enklere matematiske begreper –> theoria og poiesis
• Lover er simpelt bare generalisering: nei, kun generalisering som funker på eksperimentasjon.

7. På hvilken måte bryter treghetsprinsippet med den aristoteliske fysikken?

• Den hastighet et legeme i bevegelse først har fått, vil bli strengt opprettholdt så lenge de ytre årsaker til akselerasjon eller retardasjon holdes borte. -> legeme kan bevege i vakuum.
• Trengs ikke forklaring av hvorfor det er bevegelse eller ro. Trengs forklaring av forandring av bevegelse.
• Aristoteles hevder at all bevegelse må forklares
• Aristoteles bevegelsesteori: må ha en kraft for at det skal skje bevegelse, om krafter stopper slutter legemet å bevege. Alle ting har sin rettmessige plass i kosmos. Alt er i orden.

8. Hva menes med “determinisme”? Er det newtonske universet deterministisk?

• Determinisme: Verden er styrt av naturlover, som beskriver hvordan en tilstand virker på en annen tilstand. Alt er forutbestemt.
• Enhver hendelse har en genuin etterfølger, og enhver hendelse har en genuin forløper.
• Det newtonske universet er deterministisk ved at “alt kan beregnes matematisk”. Dermed er alt forutbestemt.

9. Hva ligger i skillet mellom primære (objektive) egenskaper og sekundære (subjektive) egenskaper? Hvilken betydning hadde dette skillet for forskningsprogrammet i renessansen?

• Primære - Kvantitativ - Materiens egenskaper — målbare
• Sekundære - kvalitativ - Subjektets reaksjon på materiens egentlige egenskaper. Eksisterer kun i bevisstheten. F.eks. varme, søtt og surt.

10. Er det rimelig å si at paradigmet som Newton arbeidet innenfor er inkommensurabelt med det aristoteliske paradigmet

• Ja, siden paradigme tar utgangspunkt i forskjellige kunnskapsutgangspunkt
• Ulike oppfatninger, ergo inkommensurable.

Forelesning 6: Kunnskapsteori: rasjonalisme versus empirisme

1. Hva er oppgaven til kunnskapsteori ifølge Descartes?

• Oppgaven til kunnskapsteori er å gi oss sikker kunnskap om eksistens. Finne de fundamentale trekkene i vitenskapen (aksiomer). Stoppe vitenskapen fra å bli sett på som heksekunst (noe som kan skje om man ikke bygger vitenskap på et bra og stødig grunnlag)

2. Hva betyr det i filosofisk terminologi å være en rasjonalist?

• Å være en rasjonalist betyr at en mener at det er fornuft, og ikke sansene, som er grunnlaget for kunnskap. (fundamentale innsikter, argumentativ logisk tenkning/aksiomatisk system)

3. Angi i korte trekk Descartes’ rasjonalistiske metode for vitenskap.

• Subjekt går gjennom metodisk tvil for å finne grunnlaget til kunnskap, cogito. Ved dette utvikler en videre metoder for å kunne tenke om verden/gi oss mer kunnskap om eksistens.
• Tvil som metode og ikke sansene: forkaste alt som i prinsippet kan tviles på, og se hva som evt. står igjen.
• Analytisk syntetisk metode:
  • Klar og tydelig: betydning (geometri og aritmetikk)
  • Analyse: kompleks enhet delt opp i enkeltdeler. Forstå hver del. F. eks. analysere funksjonen av hver del i et ur
  • Syntese: forstå det hele satt sammen.
  • Systematisk

4. Hva er tvilens metode, og hvorfor er det nødvendig å tvile? Er Descartes skeptiker?

• Tvilens metode er en kritisk prøving av alle sine sanseerfaringer og erkjenninger. Alt kan betviles unntatt at en tviler - “cogito ergo sum”. Tvil fører til eksempler som ikke kan betviles (matematikk) og dermed er det et grunnlag for å finne påstander en kan stole på.

5. Skisser trinnene i Descartes tvil og forklar hvordan tvilen kan opphøre med cogito-ergo-sum.

• Tviler på tradisjon, ikke fundamentalt for innsikt.
• Tviler på sanser, kan ikke alltid stoles på, sansene kan ta feil.
• Jeg tviler på jeget. Jeg tviler på at jeg tviler på at jeg tviler. Ergo tviler jeg. Jeg tenker på at jeg tviler; ergo tenker jeg = cogito ergo sum Jeg har tvilt, og det at jeg har tvilt kan ikke jeg selv tvile på, fordi i det jeg tviler på om det har tvilt så tviler det jo. Metodisk tenkning og tvil opphører seg dermed med cogito ergo sum.
• Tvil er en slags innebygd del i rasjonalismen. Kan ikke falsifiseres.

6. Forklar kort hvordan Descartes deretter begrunner kunnskap om en ytre verden.

• Jeget er en tenkende ting uten utstrekning altså res cogitans, tenkning og opplevelser er ikke materialistisk. Den ytre verden (’utenfor’ jeget), res extensa (utstrakt virkelighet) er gitt gjennom den perfekte allmektige gud (Materie: utstrekning og tetthet, det sekundære som farge kommer fra cogitans). Siden gud er god, er gud ikke en bedrager må verden være slik som vi opplever den, likt med det vi sanser den.

7. Hva går Descartes dualisme ut på? Gi minst ett argument for og ett argument mot denne.

• Dualisme:
• All materie kan plottes i et koordinatsystem, primær innsikt.
• Res cogitans, opplever verden, sekundær innsikt.
• Interaksjons problemet, mellom res cogitans og res extensa. (essensiell og materiell)
• Ting, eksistens forming. Oppleve materien.
  • For:
  • Mot:

8. Hva betyr det å være empirist? Hvilken mer moderne debatt svarer debatten mellom empirisme og rasjonalisme til?

9. Skisser grunntrekkene i Humes empirisme (stikkord: inntrykk og ideer, enkle versus sammensatte ideer, begrepskunnskap versus faktakunnskap).

• Hume forsørger som Descartes å sikre vitenskap, men ikke gjennom aksiomer, men heller prinsippet om menneskenaturen. Tilbake til Newtons eksperimentelle tenkemåte. Hypotetisk deduktiv. Gjetninger på hvordan verden er, deretter tester vi det ut for å se om det virker. Forskjell med Aksiomatisk deduktiv. 2 Stillinger, rasjonalistene hevder fornuft som en kilde og mer. Hume, empirist, benekter fornuft som kilde til å finne vitenskapelig innsikt. –> direkte realisme vs. representativ realisme (danne forestilling i sin bevisthet. Forestilling gitt som resultat av lys –> øye –> hjerne –> nervesystem –> forestilling om objektet). Idea - formidler sinnet og virkeligheten, kan ikke gi oss virkeligheten direkte, men heller gjennom forestillinger. Forskjell på sanseinntrykk vs. forestillinger (tenkning).

10. Forklar hvorfor Hume mener vi ikke kan få kunnskap om årsaker, fremtiden, jeg-et, eller ytre gjenstander

• Uklart i at det finnes en ytre verden, jeget, krysstalitet, at verden finnes i det hele tatt.

  11. Hva menes med at Hume er naturalist? Er Hume skeptiker?