Arbeidsspørsmål 1&2

Arbeidsspørsmål 1

Forelesning 1: Vitenskap, politikk og det åpne samfunnet

1. Hvorfor kaller Popper teorien sin ’kritisk rasjonalisme’?

1. Popper kaller teorien sin for ‘kritisk rasjonalisme’ for han anser først og fremst kritikk og testing som forutsetningen for kunnskapsøkning.
2. Det var viktig for ham å tydeliggjøre sine overbevisninger om hva som var falsifiserbare og hvilke som var metafysiske. Den metafysiske overenskomsten, rasjonalismen, forstod Popper som villigheten til en rasjonell meningsutveksling og åpenheten for kritiske argumenter, derav kritisk rasjonalisme “Jeg kan ta feil, og du kan ha rett, men la oss sette oss sammen og diskutere saken kritisk, så vil vi til slutt ikke nødvendigvis ha blitt enige, men vi vil begge ha lært noe.”

   2. Hva kjennetegner en ekte vitenskapelig hypotese, ifølge kritisk rasjonalisme?

3. Ifølge kritisk rasjonalisme skal man velge de hypoteser/teorier som har størst mulighet for falsifisering (størst empirisk innhold) -Vitenskapelige hypoteser kan altså bare falsifiseres (avkreftes), ikke verifiseres (bekreftes).
4. Vi skal med alle midler forsøke å bevise at en hypotese er usann, og bare hypoteser som kan falsifiseres skal betraktes som vitenskapelige. Hvis vi ikke klarer å bevise at en hypotese er usann, så er denne hypotesen bekreftet.
5. Istedenfor å lete etter støtte for sine antagelser, bør man lete etter feil i dem.

   3. Hvordan gjør vitenskapen fremskritt ifølge Popper?

6. Vitenskapelig fremskritt skjer ifølge Popper ved at falsifiserte teorier erstattes av nye hypoteser som er «nærmere sannheten».
7. Selv om vitenskapelig fremskritt er mulig og reell, skjer den ikke ved å verifisere de antatt sanne teoriene, men ved å falsifisere de antatt usanne teoriene.
8. Vitenskapelig fremskritt skjer ved stadige, små endringer (i tråd med læring ved prøving og feiling). Fremskritt kan imidlertid også skje gjennom paradigmeskifter (systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde innen teori og ideer/samfunnsendrende), som ligner mer på vitenskapelige revolusjoner enn på gradvise endringer.
9. Problemstilling -> hypotese -> Feileliminasjon -> problemstilling2 -> hypotese2 -> …

   4. Skisser trinnene ved vitenskapelig testing ifølge Popper.

10. Kriteriet på en teoris vitenskapelige status er dens testbarhet, dvs. dens falsifiserbarhet, —dens mulighet for å bli gjendrevet.
11. Hypotetisk-deduktiv metode:

    5. Hva kjennetegner en logisk gyldig slutning?

12. Et argument er logisk gyldig hvis og bare hvis: hvis premissene er sanne, så må konklusjonen være sann.
13. Logisk gyldighet angår forholdet mellom premissene og konklusjonen.
14. Logisk gyldighet angår ikke om premissene eller konklusjonen er sann(e).

    6. Vis at følgende slutningsform er ugyldig ved hjelp av et moteksempel:

    Hvis P, så Q Q; Derfor: P

Hvis P, så Q Ikke Q; Altså: ikke P

7. Hva er induksjon eller en induktiv slutning? Hvorfor er slike slutninger logisk ugyldige?

1. Induksjon/induktiv slutning er det å trekke en slutning fra det individuelle til det allmenne. Det vil si at på bakgrunn av et begrenset antall observasjoner slutter man til en større sannsynlig generalisering. Vanligvis kalles denne måten å trekke slutninger på for induktiv generalisering. - altså slutninger fra observasjon til teori.
2. Slike slutninger er logisk ugyldige fordi det kan alltids komme for dagen en ny observasjon som forkaster at generaliseringen ikke holder. Kunnskap er aldri sikker.

   8. Hva mener Popper om rollen til induksjon i vitenskap?

3. “Induksjosproblemet”: Induktive generaliseringer er viktige. Slutninger i eksperimentell vitenskap er avhengig av induktive generaliseringer for å formulere og bekrefte universelle naturlige lover på bakgrunn av relativt få observasjoner. Likevel er det viktig å ta med i betraktning at induksjon slutter fra «noe» på en måte som bare fungerer med nødvendigheten for et «alt».
4. Denne typen slutninger benytter seg ofte av observasjoner gjort tidligere til å si noe om det som skjer i fremtiden, med bare det som slutning ender man opp i en form for sirkelargumentasjon (circulus in probando),

   9. Hva er pseudovitenskap ifølge Popper? Gi noen eksempler.

5. “Demarkasjonsproblemet”: En teori som virker som/utgir seg for å være vitenskapelig, men i prinsippet ikke kan tilbakevises eller falsifiseres. Den er dermed ikke vitenskapelig eller har en pseudo-vitenskapelig karakter (skinn av vitenskapelighet).
6. Eksempler på pseudo-vitenskapelige teorier mener Popper er Marx’ historieteori, Freuds psykoanalyse og Adlers individualpsykologi. Disse kjennetegnes av at de ikke er uforenlige med mulige data, og at de derved ikke kan tilbakevises eller bli falsifisert.

   10. Hva mener Popper med ’det åpne samfunn’, og hva slags type styre står et åpent samfunn i motsetning til?

7. Rasjonalitet : Man skal ha villighet til å stille seg kritisk til enhver påstand. Man skal unngå tendensen om å bekrefte sine synspunkter.
8. Det liberale demokrati : Opposisjonen kan fritt kritisere flertallet. Betinger kompromissløs ytringsfrihet.

   11. Hva er parallellen mellom et liberalt demokrati og vitenskapelig forskning, ifølge Popper?

9. Ifølge Popper er koblingen mellom et liberalt demokrati/”det åpne samfunn” og vitenskapelig forskning gjennom den sentrale rettigheten: ytringsfrihet. Det er ikke flertallet som styrer. Mindretallen orderer. De kan kritisere de som styrer.

   Forelesning 2 — Virkelighetsoppfatninger og paradigmer

   1. Hvorfor forutsetter prøving av vitenskapelige hypoteser hjelpehypoteser og tilleggsantagelser? Forklar, gjerne ved bruk av eksempler, hvorfor dette er problematisk for Poppers syn på falsifikasjon.

10. Prøving av vitenskapelige hypoteser forutsetter: hjelpehypoteser og tillegsantagelser. Dette er fordi som induksjonsproblemet: benytter prøvingene seg ofte av observasjoner gjort tidligere. Problematisk for Poppers syn på falsifikasjon er dermed at det alltid finnes flere hypoteser som etterprøves, ikke bare en enkelt, og det kan gjøre den vanskelig å si hvilken hypotese som er blitt falsifisert dersom det oppstår en uoverensstemmelse med erfaringen. Så det er ikke bare til verifikasjon det knytter seg problemer, men også falsifikasjon

    2. Forklar begrepene “paradigme” og “normalvitenskap” i Kuhns teori om vitenskapenes utvikling.

11. “Paradigme:” I et paradigme inngår både måten å stille problemer på, måten å løse disse på og selve fremstillingen av resultatene.
12. Et allment annerkjent vitenskapelig resultat vil utgjøre et paradigme. Dette er som sagt forutsetninger vi tar for gitt – altså en ”uvitende” kunnskap.
13. Et paradigme blir da forpliktende for hva som kan godtas som vitenskapelig arbeid, og vil derved styre videre utvikling av fagfeltet.
14. En faglig matrise: en konstelasjon av ideer , verdier, teknikker , metafysiske antagelser , etc. som er felles for en gruppe forskere.
15. Når forskerne innenfor et fagfelt har enighet om den faglige matrisen har vi normalvitenskap.
16. Kuhn mente da at normalvitenskap ble styrt av allmenne paradigmer. Dette kan forklares med et puslespill; rammene er gitt, men bitene må på plass (problemene må løses). Dette forutsetter selvsagt at det er en bestemt måte å løse problemet på.
17. Vitenskapsteoretiske og filosofiske spørsmål holdes på avstand.

    3. Hvordan utfolder en vitenskapelig revolusjon seg, ifølge Kuhn?

18. Teori om vitenskapelige revolusjoner hevder at fremskritt skjer ved fundamentale omveltninger i synet på natur. Omveltningene innebærer at den teoretiske rammen for å oppfatte og å bedømme observasjoner skiftes ut.
19. Vitenskapelig utvikling foregår ikke som en kumulativ vekstprosess hvor man har en sammenhengende og stadig økning i den vitenskapelige kunnskap.
20. Bryter både med logisk positivistenes og den kritiske rasjonalismens syn.
21. Skifte i interessen bort i fra en vektlegging av teorier, påstander, begrepsanalyse, etc. og over til en interesse for vitenskapelig verdensanskuelse, forskningsprogrammer og bakgrunnsteorier.

    4. Hvilke ulike måter kan Kuhns syn på inkommensurabilitet tolkes på?

22. To paradigmer er inkommensurable — kan ikke sammenlignes eller sammenstilles — slik at de kan evalueres mot hverandre.
23. Inkommensurabilitet beror på at ulike paradigmer
    1. ikke har felles fakta / data,
    2. ikke har samme mening til termer,
    3. ikke har samme problemstillinger og måte å løse disse på.
24. To paradigmer er inkommensurable (usammenlignbare): de er to forskjellige måter å se verden på. - Normativ / Deskriptiv

    Forelesning 2 og 3 — Platon: ontologi og politikk

    1. Hva menes med relativisme? Forklar skillet mellom kulturell variasjon og verdirelativisme.

    • Relativisme: “Det finnes ikke noen universell sannhet, bare relativt til…”
    • “Hvert individ (subjektivisme), grupper, kulturer, historiske epoker”
    • Kulturell variasjon:
    • At det finnes ulike oppfatninger om noe, betyr ikke nødvendigvis at alle oppfatningene er like sanne. - Verdirelativisme:
    • Teori som går ut på at moralske verdier (rett/galt), avhenger hvor man lever. Rett kommer fra samfunnet/gruppering, og ikke absolutte globale verdier på tvers. - Begge har med “relativ” (ulike oppfatninger hos ulik gruppering), men kulturell variasjon mener at det nødvendigvis ikke betyr at alle oppfatninger er sanne, men også feile.

      2. Hva menes med den “sokratiske metoden”?

      - Sokratisk metode: Dialogisk, **få folk til å tenke sel**v (“fødselshjelper”) kontra sofistene som bare er eksperter på talekunst (retorikk)
      - Overbevisning heller enn overtalelse.
      - Rett innsikt —> rett handling
      

    • Alle mennesker vil det gode, umoral skyldes mangel på innsikt.
    • Et dygdig menneske er et lykkelig menneske

      3. Forklar begrepene “dygd” (areté) og “lykke” i Platons etikk.

      - **Dygd (areté)**: moralske karakteregenskaper: rettferdighet, mot måtehold, visdom.
      - **Lykke (leve med gode karaktertrekk)**: Rett innsikt —> rett handling
      

    • Alle mennesker vil det gode, umoral skyldes mangel på innsikt.
    • Et dygdig menneske er et lykkelig menneske

      4. Hvilken sammenheng er det mellom innsikt og moral, ifølge (Sokrates og) Platon?

      - Ifølge Sokrates og Platon er sammenhengen mellom innsikt og moral:
      - Rett innsikt —> rett handling
      

    • Alle mennesker vil det gode, umoral skyldes mangel på innsikt.
    • Et dygdig menneske er et lykkelig menneske - Å ha rett innsikt her vil være det gode/riktige. Siden det er det som gir lykke gjennom rett handling.

      5. Idéene i Platons idélære er allmenne, tidsløse og perfekte. Hva innebærer dette?

      - **Platonic world —> Physical world**
      - Ekte kunnskap dreier seg om det allmenne, perfekte og uforanderlige/tidløse
      - **Ideer er det alle ting i den fysiske (sanselige) verden eksemplifiserer etterligner, “tar del i”** (eks. Alle hunder eksemplifiserer ideen “hund”).
      - Aldri fullstendig realisert i sanseverdenen - alle konkrete ting er uperfekte kopier (foranderlige osv.)
      - Ideer tilhører dermed **en annen virkelighet enn den sanselige**. Dette gjelder også dygder.
      - Ikke om forgjengelige enkeltting, men mer om typer.
      

    • Det alle ting av samme type har til felles og som dermed gjør at de er ting av samme type.

      6. Forklar hvordan linjelignelsen illustrerer Platons idélære.

      - Linjelignelsen: Beskriver et “virkelighetshierarki”
      - Ideene har mer virkelighet enn enkeltting
      

    • Mer perfekte, uforanderlige
    • Kunnskap om dem er eviggyldig sann - “viten” - Der kunnskap om den fysiske verden oppnås gjennom sansene (og derfor ikke kan være mer enn antagelser), oppnås kunnskap om idéverdenen (og matematikk) gjennom forstanden - Ekte kunnskap (universell og evig sann) fås ved å frigjøre seg fra sansenes “lenker” (sett gj. hulelignelsen)

7. Hva kjennetegner et rettferdig samfunn, ifølge Platon?

• Hos Platon er rettferdighet og det gode en del av samme “pakke” (som hva en hund er og hva en trekant er.)
• Rettferdighet er da en integrert ontologi som omfatter både naturen, matematikken/geometrien og moralen.
• Hva som er rettferdig og godt er like objektiv som hva en hest er eller hva en trekant er. Derfor handler det å være moralsk også om innsikt i ideene.
• IGJEN: Rett innsikt → rett handling
  • Rettferdighet er det harmoniske samvirke mellom delene, både i staten og i sjelen
    • I staten: Harmoni der hver klasse virker på sitt beste og er underlagt de klokes styre
    • I enkeltmennesket: Sjelsevnene virker i harmoni og fornuften har styringen
    • Mennesket fungerer på en god måte når intellektet er vist, viljen er modig og driftene er sindige.

Politisk tenkning:

• Platon foreslår og avviser:
  • å snakke sant
  • gi folk det man skylder dem
  • gjøre det som gagner de styrende (makt er rett)
• Metaperspektiv: Vi må forstå rettferdighet på person-nivå gjennom å se på hva som kjennetegner et rettferdig samfunn
  • Fellestrekk stat og person – rettferdighet handler om det samme i begge tilfeller

8. Hvordan gjenspeiles Platons syn på menneskesjelen i hans politiske tenkning?

• Platons «idealstat»: Alle innbyggere bør gjøre det de er best til.
  • Det rettferdige samfunn er basert på arbeidsdeling – harmoni mellom ulike klasser. Derfor har vi 3 typer mennesker/roller i samfunnet:
• Menneskets sjel er ifølge Platon delt i tre:
  • Viljen, driftene og intellektet.
• Tre roller:
  • De som har intellektet som dominant sjelsevne bør være ledere (fordi de har innsikt i ideene, bl.a ideen om den gode stat).
  • De som har viljen som dominant sjelsevne bør forsvare samfunnet.
  • De som har driftene som dominant sjelsevne bør være næringsdrivende.

9. Hvorfor er Platons idealstat et “lukket” samfunn, i Poppers forstand?

• Det athenske demokratiet tilfredsstilte ikke kravene til Platons idealstat.
  • Mengden styrer; ikke de som besitter klokskap (og derfor innsikt i rettferdighet).
  • Folk flest vet ikke sitt eget beste
  • De innsiktsfulle må hjelpe dem med å realisere det gode liv (paternalisme)
  • Sokrates’ død et bevis på demokratiets problemer: et uopplyst flertall tok livet av Athens klokeste mann
• Popper bruker Platons idealstat som kroneksempel på et «lukket» samfunn
  • I idealstaten er det bare de som klatrer gjennom de høyeste utdannelsestrinnene som kan bli ledere (i en alder av over 50 år)
  • Teknokrater utvalgt basert på kompetanse
  • De «uopplyste» har ingenting de skulle ha sagt

    10. Forklar Habermas’ skille mellom formålsrasjonalitet og verdirasjonalitet.

• Den kjente tyske sosiologen Max Weber skiller mellom 4 typer handling:
  • Formålsrasjonell: Velger det mest effektive middelet for å realisere målet med handlingen.
  • Verdirasjonell: Handler ut fra oppfatningen om at en bestemt handlemåte har ubetinget egenverdi, som kan være etisk, estetisk eller religiøs
  • Affektfull handling: Handlingen styrt av følelsene.
  • Tradisjonell handling (inkl. normer): Handler utfra vane.
• Han skiller altså mellom to typer rasjonalitet:
  • Formålsrasjonalitet
  • Verdirasjonalitet
• Man kan også skille mellom subjektiv og objektiv rasjonalitet. En aktør er:
  • Subjektiv rasjonell hvis aktøren handler ut fra det han tror er best.
  • Objektiv rasjonell hvis handlingen faktisk er best.

Habermas skilte også det samme som Weber.

Forelesning 3 og 4 — Aristoteles

1. Forklar grunnbegrepene ‘ting’, ‘form’ og ‘stoff’. Kan hver enkelt av ting, form og stoff eksistere uavhengig av de andre to?

1. Ting eller substanser: enhet av form og stoff. Det er konkrete enkeltting.
   • F.eks: Et tre, en katt, et menneske osv.
   • Det som kan ha egenskaper/kategorier, men ikke være en egenskap ved noe annet – selvstendig eksistens.
   • F.eks: Smilet er en egenskap/kategori ved enkelttinget katt. Det er avhengig av katten for å eksistere. Men ikke vice-versa.
   • Substanser er altså ontologisk grunnleggende i den forstand at alt annet (egenskaper, funksjoner osv.) forutsetter substanser for å eksistere.

Substanser har to aspekter:

1. Form: de vesentlige (essensielle) egenskapene/funksjonene som substanser av samme type har til felles (bare hos konkrete ting).
   • Et eples form er de egenskapene som er nødvendige for at eplet skal være et eple.
   • Eplets form = essensen av et eple, eplets vesen eller natur.
   • Går gjerne på indre virkemåte/funksjon/evner heller enn overfladiske/materielle egenskaper.
2. Stoff (matter): det som gjør substanser forskjellige fra hverandre, selv når de er av samme type – materien de er laget av.

2. Forsøk å sammenligne grunnbegrepene ‘ting’, ‘form’ og ‘stoff’ med Platons begreper om ‘idé’ og ‘sanseting’.

Idé:

• Aristoteles unngår Platons dualisme. Formene er et aspekt ved fysiske substanser.
  • Platon: Hva ting er (en hund, brun osv.) er noe de deler med andre ting. Dette ’noe’ er idéen.
    • Aristoteles: Dette ‘noe’ som ting deler med andre ting, er formen, og formen er bare det ved like ting som de deler.
  • Platon: Når vi beviser en matematisk teorems sannhet, gjelder denne sannheten ikke faktiske, fysiske trekanter osv.
    • Aristoteles: Beviset gjelder bare det som alle fysiske trekanter har tilfelles. Sanseting:
• Platon: Sikker viten er innsikt i ideene.
• Aristoteles: Sikker viten er innsikt i formene.
• Siden former bare eksisterer som et aspekt ved fysiske ting, blir det viktigere å
  • Basere tenkningen på grundige observasjoner av ting i den fysiske verden (heller enn ren refleksjon over begreper).
  • Forstå forandring som fenomen (heller enn å kun bry seg om det tidløse og uforanderlige).
• All kunnskap bygger på sanseerfaring (empirisme).
  • Motsetning til Platon (rasjonalisme).
• Dyrisk erkjennelse:
  • ENKELTTING → SANSING → MINNE → ATFERD: ERFARING
• Mennesker har evnen til abstraksjon (en del av menneskets form):
  • Abstraksjon: Å trekke ut det allmenne fra det konkrete, finne formen i tingen.

    3. Hva er Aristoteles’ teori om forandring?

    Aristoteles fant fire forskjellige typer forandring: Aksidensiell forandring:

    1. Kvantitativ forandring (forandring i mengde).
    2. Kvalitativ forandring (forandring i kvalitative egenskaper).
    3. Stedsbevegelse (forandring i sted). Substansiell forandring
    4. Tilblivelse og tilintetgjørelse (eks. menneske fødes eller dør).
• Ved kvantitativ forandring, kvalitativ forandring og bevegelse endres ikke formen.
  • Substansen som forandres bevarer sine essensielle egenskaper (det som utgjør dens form).
• Ved tilblivelse og tilintetgjørelse endres også essensielle egenskaper.
• Substansen begynner eller opphører med å eksistere.

• Stoffet vedvarer, i hvert fall som «første materie» (egenskapsløst stoff).

• Alle ting er preget av forandring (Aristoteles’ vitenskapelige forbilde var biologien.)
• Hvordan kan vi få øye på en tings form (det som er definerende for den typen ting det er) hvis alt er i stadig endring? (form er knyttet til forandring)
  • Treet er et formål som nøtta «streber mot» å virkeliggjøre gjennom vekstprosessen. (Mulighet → virkelighet).
  • Stoff (materie) nødvendig for forandring: Formen er en potensialitet ved, og virkeliggjøres i, stoffet.

    4. Gjør rede for Aristoteles’ årsaksbegreper, hans forklaring av hvorfor.

    Aristoteles’ fire årsaksforklaringer («fire årsaker»)

• Spørsmål om hvorfor noe skjer/har skjedd kan besvares på inntil fire forskjellige måter:
• Formal årsak – viser til noe ved tingens form (evne, funksjoner) som forklaring på hendelsen/forandringen.
• Formålsårsak – viser til hensikten/formålet (telos) med hendelsen/forandringen. Dette er den viktigste formen for forklaring (jf. det teleologiske natursynet).
• Bevirkende årsak – viser til noe som kom forut i tid og utløste hendelsen/forandringen. (Dette er det vi vanligvis forbinder med «årsak» i dag.)
• Materiell årsak – viser til stoffet ting består av som forklaring på hendelsen/forandringen. Eksempel:
• Hvorfor utvikler eikenøtta seg slik den gjør?
  • Formal årsak: Eikeformen
  • Formålsårsak: Eiketreet (merk likhet med formal årsak)
  • Materiell årsak: Stoffet i eikenøtta og ernæring hentet fra omgivelse
  • Bevirkende årsak: Samme som den materielle?

    5. Hva menes med teleologi? Hvordan er det aristoteliske verdensbildet teleologisk?

    Teleologi er ideen om at naturprosesser styres ut fra på forhånd gitte formål og hensikter (causa finalis, hensiktsårsak) og ikke ved forutgående årsaker. Disse formålene kan være bevisste eller ubevisste. Teleologi er brukt om et formålsmessig forklaringsprinsipp, og kan kontrasteres til for eksempel årsaksforklaringer.

• Hva er en intuitiv forklaring på et fenomen som tyngde, hvis vi (som Aristoteles) baserer oss på ren observasjon, uten den naturvitenskapelige kunnskapen vi har i dag?
  • Hvorfor er det naturlig for steiner å falle ned når vi slipper dem?
• Aristoteles viderefører Empedokles’ elementlære.
  • Fire elementer: Ild, vann, jord, luft.
• Elementene har forskjellig naturlig bevegelse, bestemt av deres naturlige hvilested.
  • Jord søker mot sentrum av universet; herav Jordens kuleform.
  • Over jord er vann, så luft og til slutt ild.
• Altså en form for teleologi også i den «livløse» naturen: Elementene streber mot sin naturlige plass i universet.

  6. Hvilken rolle har elementlæren i hans teori om kosmos?

• Elementlæren forklarer tings naturlige bevegelse ut fra de elementene som ting består av og at disse søker mot deres naturlige hvilested (teleologisk forklaring).
• Skyene svever fordi de er dominert av luftelementene.
• Et anker synker fordi det har mye jord i seg, og jord søker mot sentrum av universet.
• Altså: Tyngde blir forklart ut fra hvilke elementer en ting er dominert av.

  7. Hva sikter vi til når vi sier at Aristoteles’ fysikk er kvalitativ og ikke kvantitativ?

  Aristoteles’ fysikk er nokså unøyaktig, og dessuten lite/ikke kvantitativ fordi den inneholder ingen utregninger. Den er svært systematisk og rasjonell, og den gjør det mulig å foreta kvalitativt korrekte prognoser.

• Aristoteles skiller mellom naturlig og tvungen bevegelse/forandring.
  • Omfatter alle de fire typene forandring.
• Naturlig bevegelse/forandring skyldes tingens iboende tendens mot å realisere sin natur eller formål (teleologisk).
  • Bevegelse og forandring som kommer av seg selv, trenger ingen ytterligere årsak.
• Eksempler: en stein som faller ned mot bakken, eikenøtt som blir til eiketre, katt som fanger mus.
• naturlig bevegelse/forandring → kvalitativ

  8. Hvordan etableres kunnskap om ting i henhold til Aristoteles?

  Kunnskap om ting i henhold til Aristoteles er at sikker viten er innsikt i formene.

• Siden former bare eksisterer som et aspekt ved fysiske ting, blir det viktigere å
• Basere tenkningen på grundige observasjoner av ting i den fysiske verden (heller enn ren refleksjon over begreper).
• • Forstå forandring som fenomen (heller enn å kun bry seg om det tidløse og uforanderlige).

9. Hva er logikk for noe i henhold til Aristoteles? Gi et par eksempler på syllogismer.

Logikk for noe i henhold til Aristoteles: Syllogismer:

• «Vanlig» induksjon: Å generalisere fra en rekke enkelttilfeller.
  • Den appelsinen er oransje, den appelsinen er oransje, den appelsinen er oransje: Alle appelsiner er oransje.
  • Usikker og bare sannsynligvis sann; ikke gyldig slutning.
• Har likhet til Aristotles’ tanke om abstraksjon: Finner formen ut fra mange enkelttilfeller, men med sikkerhet.
  • Omtaler dette som Aristotelisk induksjon.
  • Menneskelig erkjennelse: ERFARING–abstraksjon (‘aristotelisk induksjon’) –> BEGREP –> DEFINISJONER

10. Forklar grunntrekkene i det aksiomatiske vitenskapsidéalet.

Grunntrekkene i det aksiomatiske vitenskapsidéalet: Innen et aksiomatisk-deduktivt system, for eksempel matematikk eller teologi, kan man få ny kunnskap ved deduksjon uten å måtte gjøre observasjoner. Dersom man logisk kan resonnere seg fram til et resultat, basert på grunnleggende sannheter, kalt aksiomer, så må resultatet være sant. Hvis alle X er Y og alle Z er X, så må alle Z være Y. Aksiomatiske systemer er konsistente så lenge de ikke er selvmotsigende, og da kan man utlede både beviser og falsifikasjoner fra aksiomene.

11. Hva er dygd? Hva er moralsk dygd?

Dygdsetikken fokuserer på karaktertrekk som kjennetegner gode mennesker, heller enn på hvilke regler det er rett å følge, eller hvilke enkelthandlinger som er riktige/gale.

• Dygd (igjen): Karaktertrekk, personlige egenskaper. Handler om å duge som menneske.
  • F.eks.: klokskap, måthold, mot, rettferdighet.
• Objektiv moral: Siden moral handler om å fungere best mulig som menneske, og det (ifølge Aristoteles) finnes en fellesmenneskelig natur (form, essens), har vi et objektivt grunnlag for rett og galt.

MORALSK DYGD: Å bli et dygdig/godt menneske handler om å tilegne seg etisk dømmekraft/praktisk klokskap (fronesis).

• En form for vane: Enhet av fornuft og følelse. (jf. gr. ethos = vane).

• Tilegnes gjennom oppdragelse, erfaring og øvelse.
  • Imitasjon av moralske forbilder.
• Dømmekraften handler bl.a. om å kunne innse hensikten med samfunnets regler.
• Utdanningsforløp:
  1. Respektere regler ut fra frykt for straff/håp om belønning.
  2. Respektere regler ut fra aktelse for lov og rett.
  3. Respektere regler fordi man forstår meningen med den.
• Evne til skjønnsmessig vurdering av riktig handling i den konkrete situasjonen du befinner deg i.
  • Alle situasjoner er ulike; det finnes ingen handlingsregel som kan si hva som er rett og galt i alle situasjoner.
  • Bortsett fra den veldig generelle: Du skal handle som et godt/dygdig menneske.
  • Hva kjennetegner slike menneskers handlinger?

    12. Hva innebærer “den gylne middelveien”?

    Den gylne middelvei

• Dygder ligger på en middelvei mellom to onder/laster.
  • Mellom mangel på og overdrivelse av ulike karakteregenskaper.
• Eksempler:
  • Feighet - MOT - dumdristighet
  • Fråtseri – MÅTEHOLD – askese
  • Gjerrighet – GAVMILDHET – ødselhet
  • Skyhet – BESKJEDENHET – skamløshet
• Merk: Ikke en formel for rett handling.
  • Middelveien er ikke et «matematisk midtpunkt» – noen dygder vil ligge nærmere den ene siden enn den andre.
  • Kan variere med situasjon.
  • Moralsk dømmekraft kan kun fås gjennom øvelse.

    13. Hvordan klassifiserer Aristoteles ulike typer intellektuelle aktiviteter og deres tilhørende dygder?

    Tre menneskelige aktiviteter:

• Teori (kontemplasjon, vitenskap).
• Praksis (samhandling med andre).
• Teknikk (produksjon i vid betydning). Teori og praksis: De høyeste formene for menneskelig aktivitet.
• Formål i seg selv.
• Teknikk: Formålet ligger utenfor aktiviteten. Ikke engang unikt menneskelig.
• Praksis viktigst. Realisering av menneskenaturen krever opparbeidelse av intellektuelle og moralske dygder.

14. Hva innebærer lykke i henhold til Aristoteles?

Følge den gylne middelvei, se opp^

Forelesning 4 og 5 — Den vitenskapelige revolusjonen

1. Hva innebærer det å ha et instrumentelt kunnskapssyn, og på hvilken måte skiller det seg fra det aristoteliske kunnskapssynet?

1. Instrumentelt kunnskapssyn er syn hvor kunnskap er verdifullt fordi den er nyttig. Metoder som det å studere naturen, manipulere naturen, kunnskap som verktøy/instrumentell for å forbedre livet.
2. Det skiller seg fra det aristoteliske kunnskapssynet siden:
3. Aristotelisk kunnskapssynet (+Galilei/Newton) er at kunnskap er verdifullt i seg selv, tenkning, sansning, hukommelse. Om den er nyttig eller ikke.

   2. Hva er de viktigste forskjellene mellom et teleologisk og et mekanisk verdensbilde?

4. Mekanisk - årsak/virkning, ser på verden som et en maskineri: bryter ned til flere mindre delsystem. Påvirkende/målbar - (mekaniske årsaker). Trykk og støt bevegelse.
5. Kvantitativ: Bevegelsesproblemet er først og fremst et problem om matematisk beskrivelse .
6. Teleologisk - forandringer skjer med hensyn til et formål. Levende ting har visse tilstander som de streber mot å realisere. (formålsårsaker)
7. Kvalitativ: Karakterisering av hvordan vi umiddelbart opplever bevegelse.

   3. I hvilken forstand kan man si at Kopernikus tilhører antikkens astronomi, og på hvilken måte representerer han et brudd?

8. Kontinuitet ved at planeter går i “sirkler” baner, brudd ved at det er sola i sentrum. Heliosentrisk.
9. Mest kontinuitet, del av middelalder tradisjon. Nøyaktige kalkulasjoner men ikke i virkeligheten. Sola i sentrum siden det er lettere matematisk å forklare. “Den siste middelalder astronom”

   4. Forklar hvordan Thomas Kuhns begrep om vitenskapelige revolusjoner

   passer på overgangen fra det geosentriske til det heliosentriske verdensbildet. (Stikkord: normalvitenskap, teoriladede observasjoner, anomalier, paradigmeskifte)

   5. Hva mente Galileo med at “naturens bok er skrevet med matematikkens tegn” og hvilke konsekvenser fikk det for forskningen hans?

10. Naturlovene er matematiske, alt kan beskrives med matematikk. “Bygget matematikk i nature”.
11. “Å måle det som er målbart og så gi det en matematisk beskrivelse; og å gjøre målbart det som ennå ikke kan måles.”
12. Da Gud skapte naturen, brukte Gud matematisk språk. Perfekt harmoni mellom matematikk og natur.
13. Konsekvenser det fikk for forskningen hans: “Passiv observasjon” vs. eksperimenter:
14. Sammenknytning av theoria og poiesis — det tekniske må til for teoridannelse.

    6. Hvilken rolle spilte eksperimenter og idealiserte betingelser i Galileos forskning?

15. Som eksperiment: teleskop for å se på planeter og stjerner. Relaterer til det heliosentriske bildet.
16. Antagelser: treghets- og relativitetsprinsippet. Ting som ikke blir påvirket av krefter, om system i bevegelse i konstant fart beveger seg eller ikke.
17. Forenkle og idealisere: For å kunne måle og dernest finne matematiske sammenhenger. F.eks. legemets fasong (lage kule), helningen på skråplanet, dvs. faktorer som virker på bevegelsen.
18. Forenklingen er poengfull fordi virkeligheten er enkel.
19. Komme nærmere idealiserte forhold - enklere å beskrive. Enklere matematiske begreper –> theoria og poiesis
20. Lover er simpelt bare generalisering: nei, kun generalisering som funker på eksperimentasjon.

    7. På hvilken måte bryter treghetsprinsippet med den aristoteliske fysikken?

21. Den hastighet et legeme i bevegelse først har fått, vil bli strengt opprettholdt så lenge de ytre årsaker til akselerasjon eller retardasjon holdes borte. -> legeme kan bevege i vakuum.
22. Trengs ikke forklaring av hvorfor det er bevegelse eller ro. Trengs forklaring av forandring av bevegelse.
23. Aristoteles hevder at all bevegelse må forklares
24. Aristoteles bevegelsesteori: må ha en kraft for at det skal skje bevegelse, om krafter stopper slutter legemet å bevege. Alle ting har sin rettmessige plass i kosmos. Alt er i orden.

    8. Hva menes med “determinisme”? Er det newtonske universet deterministisk?

25. Determinisme: Verden er styrt av naturlover, som beskriver hvordan en tilstand virker på en annen tilstand. Alt er forutbestemt.
26. Enhver hendelse har en genuin etterfølger, og enhver hendelse har en genuin forløper.
27. Det newtonske universet er deterministisk ved at “alt kan beregnes matematisk”. Dermed er alt forutbestemt.

    9. Hva ligger i skillet mellom primære (objektive) egenskaper og sekundære (subjektive) egenskaper? Hvilken betydning hadde dette skillet for forskningsprogrammet i renessansen?

28. Primære - Kvantitativ - Materiens egenskaper — målbare
29. Sekundære - kvalitativ - Subjektets reaksjon på materiens egentlige egenskaper. Eksisterer kun i bevisstheten. F.eks. varme, søtt og surt.

    10. Er det rimelig å si at paradigmet som Newton arbeidet innenfor er inkommensurabelt med det aristoteliske paradigmet

30. Ja, siden paradigme tar utgangspunkt i forskjellige kunnskapsutgangspunkt
31. Ulike oppfatninger, ergo inkommensurable.

    Forelesning 6: Kunnskapsteori: rasjonalisme versus empirisme

    1. Hva er oppgaven til kunnskapsteori ifølge Descartes?

32. Oppgaven til kunnskapsteori er å gi oss sikker kunnskap om eksistens. Finne de fundamentale trekkene i vitenskapen (aksiomer). Stoppe vitenskapen fra å bli sett på som heksekunst (noe som kan skje om man ikke bygger vitenskap på et bra og stødig grunnlag)

    2. Hva betyr det i filosofisk terminologi å være en rasjonalist?

33. Å være en rasjonalist betyr at en mener at det er fornuft, og ikke sansene, som er grunnlaget for kunnskap. (fundamentale innsikter, argumentativ logisk tenkning/aksiomatisk system)

    3. Angi i korte trekk Descartes’ rasjonalistiske metode for vitenskap.

34. Subjekt går gjennom metodisk tvil for å finne grunnlaget til kunnskap, cogito. Ved dette utvikler en videre metoder for å kunne tenke om verden/gi oss mer kunnskap om eksistens.
35. Tvil som metode og ikke sansene: forkaste alt som i prinsippet kan tviles på, og se hva som evt. står igjen.
36. Analytisk syntetisk metode:
    1. Klar og tydelig: betydning (geometri og aritmetikk)
    2. Analyse: kompleks enhet delt opp i enkeltdeler. Forstå hver del. F. eks. analysere funksjonen av hver del i et ur
    3. Syntese: forstå det hele satt sammen.
    4. Systematisk

       4. Hva er tvilens metode, og hvorfor er det nødvendig å tvile? Er Descartes skeptiker?

37. Tvilens metode er en kritisk prøving av alle sine sanseerfaringer og erkjenninger. Alt kan betviles unntatt at en tviler - “cogito ergo sum”. Tvil fører til eksempler som ikke kan betviles (matematikk) og dermed er det et grunnlag for å finne påstander en kan stole på.

    5. Skisser trinnene i Descartes tvil og forklar hvordan tvilen kan opphøre med cogito-ergo-sum.

38. Tviler på tradisjon, ikke fundamentalt for innsikt.
39. Tviler på sanser, kan ikke alltid stoles på, sansene kan ta feil.
40. Jeg tviler på jeget. Jeg tviler på at jeg tviler på at jeg tviler. Ergo tviler jeg. Jeg tenker på at jeg tviler; ergo tenker jeg = cogito ergo sum Jeg har tvilt, og det at jeg har tvilt kan ikke jeg selv tvile på, fordi i det jeg tviler på om det har tvilt så tviler det jo. Metodisk tenkning og tvil opphører seg dermed med cogito ergo sum.
41. Tvil er en slags innebygd del i rasjonalismen. Kan ikke falsifiseres.

    6. Forklar kort hvordan Descartes deretter begrunner kunnskap om en ytre verden.

42. Jeget er en tenkende ting uten utstrekning altså res cogitans, tenkning og opplevelser er ikke materialistisk. Den ytre verden (’utenfor’ jeget), res extensa (utstrakt virkelighet) er gitt gjennom den perfekte allmektige gud (Materie: utstrekning og tetthet, det sekundære som farge kommer fra cogitans). Siden gud er god, er gud ikke en bedrager må verden være slik som vi opplever den, likt med det vi sanser den.

    7. Hva går Descartes dualisme ut på? Gi minst ett argument for og ett argument mot denne.

43. Dualisme:
44. All materie kan plottes i et koordinatsystem, primær innsikt.
45. Res cogitans, opplever verden, sekundær innsikt.
46. Interaksjons problemet, mellom res cogitans og res extensa. (essensiell og materiell)
47. Ting, eksistens forming. Oppleve materien.
    1. For: idk
    2. Mot: idk

       8. Hva betyr det å være empirist? Hvilken mer moderne debatt svarer debatten mellom empirisme og rasjonalisme til?

       • Empirisme fremstilles som en motsats til rasjonalismen, ved at man i empirismen anser erfaring for å være den beste kilden til kunnskap. Empirismen utvikles på 1700 tallet og videreutvikles utover 18- og 1900 tallet, da med positivisme og logisk positivisme. Empirismen tar utgangspunkt i fysiske objekter, og handler om det observerbare, kontrollerbare og målbare. Altså det som kan veies, telles, måles.

• Empirismen sier at det skal finnes ett felles språk for all vitenskap, én måte å komme frem til vitenskap på. Matematikk er dette språket og fysikken er idealet for alle retningene som springer ut fra empirismen.

  9. Skisser grunntrekkene i Humes empirisme (stikkord: inntrykk og ideer, enkle versus sammensatte ideer, begrepskunnskap versus faktakunnskap).

  1. Hume forsørger som Descartes å sikre vitenskap, men ikke gjennom aksiomer, men heller prinsippet om menneskenaturen. Tilbake til Newtons eksperimentelle tenkemåte. Hypotetisk deduktiv. Gjetninger på hvordan verden er, deretter tester vi det ut for å se om det virker. Forskjell med Aksiomatisk deduktiv. 2 Stillinger, rasjonalistene hevder fornuft som en kilde og mer. Hume, empirist, benekter fornuft som kilde til å finne vitenskapelig innsikt. –> direkte realisme vs. representativ realisme (danne forestilling i sin bevisthet. Forestilling gitt som resultat av lys –> øye –> hjerne –> nervesystem –> forestilling om objektet). Idea - formidler sinnet og virkeligheten, kan ikke gi oss virkeligheten direkte, men heller gjennom forestillinger. Forskjell på sanseinntrykk vs. forestillinger (tenkning).

     10. Forklar hvorfor Hume mener vi ikke kan få kunnskap om årsaker, fremtiden, jeg-et, eller ytre gjenstander

  2. Uklart i at det finnes en ytre verden, jeget, krysstalitet, at verden finnes i det hele tatt.

     11. Hva menes med at Hume er naturalist? Er Hume skeptiker?

     Hume «Naturalist»: Naturvitenskapelig tilnærming til filosofiske spørsmål.

• Utgangspunkt i empiri – sanseerfaring.
• Avvisning av overtro, religiøse dogmer og rasjonalismens dyrking av fornuften.

For å finne fram til et absolutt sikkert grunnlag for all kunnskap, må vi forkaste alt som i prinsippet kan tviles på og se hva vi evt. står igjen med.

• Er det noe som er slik at, når det står klart og tydelig for en, helt sikkert kan regnes som faktisk sant? Merk: Tvil som metode, ikke posisjon – Descartes er IKKE skeptiker!

Arbeidsspørsmål 2

Forelesning 7: Kants erkjennelsesteori

1. Forklar Kants kopernikanske vending.

På samme måte som Kopernikus satte solen i sentrum for jorden i astronomien, satte Kant subjektet i sentrum – subjektet er ikke (1) en passiv mottaker av sanseinntrykk (empirisme) eller (2) utstyrt med prinsipper som gjør det mulig å gripe tingene slik de er i seg selv (rasjonalisme), subjektet er selv aktivt erkjennelsesprosessen; subjektet former erfaringsverdenen) tl;dr: Objekt (verden) –> påvirkning –> Subjekt (erfaring) (artikkeltro tenkning) erstattes til Subjekt (erfaring) –> påvirkning –> Objekt (verden) (verden er i seg selv Noumenon, verden for oss Phenomenon) Erfaring: verden manifesterer (viser seg) gjennom subjektets aktive utforskning (kropp og sinn/sanseinntrykk) til å observere.

2. Diskuter hvorvidt følgende utsagn, ifølge Kant, bør karakteriseres som analytiske eller syntetiske, a priori eller a posteriori, og forklar hvorfor de bør karakteriseres slik:

a. Alt har en årsak.

• Syntetisk a priori: Hendelser, endringer i verden, kausalitet –> forstands kategori (begrep) (Vi som fornuftsvesen former verden med legemer) b. Hvis Per er høyere enn Lise, så er Lise lavere enn Per.
• Analytisk a priori: Begrepskunnskap, sann når man forstår hva høy og lav betyr c. Jorden roterer rundt sin egen akse.
• Syntetisk a posteriori: Faktakunnskap, oppdagelse av en del av kosmos, hvordan kosmos fungerer d. Prestekrager er blomster.
• Analytisk a priori: Konvensjon, definert
• Syntetisk a posteriori: Faktakunnskap, klassifikasjon i biologi e. 5 + 3 = 8
• Syntetisk a priori: Form, kunnskap om formen (aritmetikk og geometri) er syntetisk a priori. Tid og rom, anskuelsesformer –> form, forstandskategorier. Aktiv utforsking
• Form => erfaringsmåter (transcendentale strukturer/idealisme)

  3. Hvilken rolle spiller syntetisk a priori sannheter i Kants syn på hvordan vi får kunnskap gjennom sanseerfaring?

• Kant uenig med Hume: Syntetisk a priori kunnskap er mulig.
  • Dette er en forutsetning for at kunnskap om virkeligheten overhodet skal være mulig (jf. den kopernikanske vending/transcendentalfilosofien).
• Skal bl.a. gi mening til hvordan aritmetikk og geometri (a priori) kan uttrykke sannheter om den empiriske virkeligheten.
• Kant: Aritmetikk og geometri er ikke analytiske, men syntetiske a priori kunnskapsformer.

• Hva er tid og rom, hvis det er noe vi kan ha (syntetisk) a priori kunnskap om? • Tid og rom er sansningens («anskuelsens») rene former. • Alt som sanses er nødvendigvis i tid og rom. • Mulighetsbetingelser for sansning, og dermed for empirisk kunnskap. • Påtreffes ikke som ting i erfaringen, men er del av erfaringens grunnleggende struktur. Altså forut for enhver konkret erfaring – a priori. • Med andre ord: Tid og rom er ikke empiriske objekter, men erfaringsmåter (transcendentale strukturer). • Tilhører subjektet, ikke «ting i seg selv».

5. Hva menes med å si at Kant forsvarer transcendental idealisme?

• Kant: Jeget er en evne til å tenke på ting.
• Aktiviteten som gjør enheten i våre erfaringer mulig.

• En forutsetning/mulighetsbetingelse for erfaring: Et transcendentalt subjekt.

• Men: Objektiv kunnskap er bare mulig fordi virkeligheten vi erfarer «føyer seg» etter våre erfaringsmåter (jf. den kopernikanske vendingen).
  • Verken tid og rom eller forstandskategoriene er noe som oppdages i verden.
  • Strukturer som tilhører måten vi erfarer verden på.
  • Altså: Selv om ting eksisterer utenfor oss i tid og rom, er ikke tid og rom selv noe «utenfor» vår måte å erfare på.
• Derfor kaller han seg også en transcendental idealist.
  • Prinsipielt umulig med kunnskap om en virkelighet uavhengig av strukturene som gjør kunnskap mulig.
  • Siden disse strukturene er våre erfaringsmåter, kan vi bare ha kunnskap om virkeligheten slik den framstår for oss, ikke slik den er «i seg selv».

6. Diskuter om det er mulig å benytte Kants erkjennelsesteori til å begrunne relativisme?

• Kant er den egentlige grunnleggeren av den erkjennelsesteoretiske idealismen, som Descartes hadde innvarslet.

• Kant går som et faktum ut fra at det er mulig å nå gyldig erkjennelse og forsøker å vise hvordan den er mulig. Hans svar går ut på at det hos subjektet, og følgelig i erkjennelsen, er et a priorisk element: Visse anskuelsesformer, som rom og tid, og kategorier, som for eksempel kausalitet, er uavhengig av de enkelte erfaringene, og de setter sitt stempel på erkjennelsesresultatet.

• Kunnskap muliggjort av samspill mellom sansning (anskuelsesformene) og forstand (forstandskategoriene).
  • For at vi skal ha kunnskap om noe, må det være gitt i tid og rom og forstått i lys av kategoriene.
  • Kategoriene har bare objektiv gyldighet «i den grad de gjør det mulig å forstå det vi sanser» (Tanke og handling, s. 287-8).
  • Betyr bl.a. at Descartes’ påstander om sjelens og Guds eksistens går utover grensene for det vi kan vite.

    7. Hvordan imøtegår Kant Humes «skeptisisme» om kausalitet?

• Slik anskuelsesformene er sansningens rene former, utgjør forstandskategoriene forstandens grunnleggende struktur.
  • Vi sanser verden i tid og rom, og forstår den i lys av tolv grunnbegreper/klassifikasjonsprinsipper.
  • Rene former for tenkning som bidrar til erfaringens struktur.
• For eksempel: Kausalitet.
• Kant er enig med Hume i at kausalitet innebærer en nødvendig forbindelse og at dette er noe som ikke kan direkte sanses.
• Men: Objektiv kunnskap om kausalitet er mulig, fordi kausalitet (sammen med de andre kategoriene) er en a priori mulighetsbetingelse for erfaring.
• Kausalitetskategorien er det som gjør det mulig for oss å forstå objektive posisjoner og rekkefølger i tid.
• En forutsetning for at verden skal være forståelig for oss overhodet – vi må erfare den slik.
• For eksempel: Min bevegelse rundt huset forårsaker rekkefølgen av erfaringer: først døra, så et vindu, så en balkong osv.
• Kausalitetskategorien gjør at det er en forståelig sammenheng her.

8. Hva skiller, ifølge Kant, kunnskapen vi har om sansbare objekter fra kunnskapen vi har om oss selv som tenkende?

• Kunnskap muliggjort av samspill mellom sansning (anskuelsesformene) og forstand (forstandskategoriene).
  • For at vi skal ha kunnskap om noe, må det være gitt i tid og rom og forstått i lys av kategoriene.
  • Kategoriene har bare objektiv gyldighet «i den grad de gjør det mulig å forstå det vi sanser» (Tanke og handling, s. 287-8).
  • Betyr bl.a. at Descartes’ påstander om sjelens og Guds eksistens går utover grensene for det vi kan vite.

    Forelesning 8: Oversikt over normativ etikk, utilitarisme

    Generelt om etiske begreper og teorier

1. Hva menes med “normativ etikk”?

• Spør hvordan noe bør være heller enn om hvordan noe er.
  • Normativ.
  • Hempel: Vitenskapen kan fortelle oss hvordan mål X best kan oppnås, men ikke hvorvidt vi faktisk bør etterstrebe X.
• Normativ etikk: Forsøker å gi konkrete, begrunnede svar på hva en riktig handling er, hva det gode er, hvilke dyder vi skal ha osv. Hva bør gjøre, og hvorfor?
• De tre viktigste typene normativ etisk teori: Dygdsetikk, konsekvensetikk og deontologi.

2. Hva er det som skiller konsekvensialisme fra henholdsvis deontologi og dygdsetikk?

• Dygdsetikk.
  • Det gode er å handle som en dygdig person.
  • Fremvise dygder som mot, rettferdighet, måtehold osv..
• Pliktetikk/deontologi
  • Handlingen skal være i overensstemmelse med en regel eller prinsipp.
  • Konsekvenser spiller ingen rolle.
• Konsekvensetikk.
  • Konsekvensene av handlingen er avgjørende for dens moralske status.

3. Nevn noen av momentene som ofte trekkes fram som styrker og svakheter ved henholdsvis konsekvensialisme, deontologi og dygdsetikk.

• IDK

  Utilitarisme

  1. Hvordan skiller utilitaristen Benthams syn på lykke seg fra Aristoteles’ syn?

• Altså: Den moralsk riktige handlingen i enhver situasjon, er den som resulterer i mest mulig lykke (evt. minst mulig smerte) for alle berørte.
  • Altruistisk: Fremme mest mulig lykke i verden.
  • Universalistisk: Alle regnes med.
  • Egalitær: «Alle teller som en, ingen teller som mer enn en.»
  • Framtidsrettet: Hensikten/motivet bak handlingen er ikke relevant.

2. Forklar, ved hjelp av et eksempel, hovedtrekkene i Benthams lystkalkyle.

Forsøk på en mer vitenskapelig moralfilosofi.

• Rettigheter osv. finnes ikke i naturen – det eneste vi kan forholde oss til er følelser av lyst og ulyst (velbehag og smerte).
• Hedonistisk lykkebegrep – dreier seg om subjektiv følelse av tilfredsstillelse.
• Gjør lykke til noe målbart: Ingen lykkefølelse er kvalitativt bedre/dårlige enn noen annen.
• «Lystkalkyle»: Registrerer følelsens nærhet, intensitet, varighet og sikkerhet.

3. Hva mener John Stuart Mill med at noen former for glede er kvalitativt bedre enn andre? Finn på egne eksempler som illustrerer poenget.

• Videreutviklet/modifiserte Benthams utilitarisme.
  • Sentral liberalismetenker: Åpnet for rettigheter og generelle prinsipper i utilitarismen.
• Bort fra Benthams hedonisme – noen typer lykke er kvalitativt bedre enn andre, bør telle mer.
  • «It is better to be a human being dissatisfied than a pig satisfied; better to be Socrates dissatisfied than a fool satisfied. And if the fool, or the pig, are of a different opionion, it is because they only know their side of the question» (Mill, fra Ethics and Science, s. 47).
• «Preferanse-utilitarisme»: Vi må se på hva folk faktisk foretrekker.
• Etiske verdier utover lykke: Sannhet → ytringsfrihet.
• Handlings- vs. regelutilitarisme:
  • Handlingsutilitarisme: Hva er konsekvensene av denne konkrete handlingen? (Bentham).
  • Regelutilitarisme: Hvilke handlingsregler vil gi de beste konsekvensene i det lange løp?
    • Åpner for rettigheter som beskytter enkeltindivider, minoriteter osv.
• Har Mills teori noen fordeler/ulemper i forhold til Benthams?
• Kan det fortsatt kalles utilitarisme, når lykkefølelse ikke lenger er det eneste som teller?

  4. Hva innebærer det at utilitarismen er universalistisk? Hvilke konsekvenser har universalismen for pliktene vi har overfor ikke-menneskelige dyr og overfor mennesker som lever langt fra oss i tid eller rom?

  Utilitarisme: Peter Singer (1946 -) Rike menneskers plikt overfor fattige:

• Universalisme: Alle teller likt – ikke noe skille på fjern og nær.
• Skiller ikke mellom unnlatelse og handling – kun konsekvenser er moralsk relevant.
• Vi har en moralsk plikt til å bruke pengene våre til å maksimere lykken i verden.
• Vi er skyldige i mord hver gang vi bruker penger som kunne bidratt til å redde liv på andre ting.
• «Effektiv altruisme»: Lister over de mest effektive hjelpeorganisasjonene, mulighet til å avgi løfte om å gi bort en viss prosentandel av inntekten din. Dyrs moralske status:
• Alle sansende og følende vesener må tas med i beregningen.
• Ingen moralsk relevant forskjell på homo sapiens og andre arter.
• Det klassiske kriteriet om selvbevissthet og rasjonalitet for
• personstatus ser ut til å ekskludere enkelte mennesker og inkludere enkelte dyr.
• «Speciesism»/«artsisme»: Forskjellsbehandling på grunnlag av artstilhørighet – parallell: rasisme, sexisme osv.

5. Hva innebærer det at Peter Singer mener at det ikke er et etisk relevant skille mellom handling og unnlatelse, og hvorfor er dette kontroversielt?

Skiller ikke mellom unnlatelse og handling – kun konsekvenser er moralsk relevant.

6. Lag ett eller flere eksempler der utilitarismen anbefaler en handling som strider mot moraloppfatningen til folk flest.

Idk

7. Hvilket syn på straff følger fra utilitarismen? Er det noen problemer med dette synet?

Utilitarisme straffesystem: Opptatt av reform i straffesystemet.

• Argumenterte mot den tradisjonelle tanken om straff som gjengjeldelse/hevn.
• Vi bør utforme straffesystemet slik at det bidrar til mest mulig lykke i samfunnet som helhet.
• Hvordan?
  • Preventive og rehabiliterende hensyn.

Kontraktteori

1. Hva ligger i uttrykkene “naturtilstand” og “kontraktteori”?

Naturtilstanden

• (Tenkt) statsløs tilstand.
• Hva rettferdiggjør og muliggjør opprettelsen av stater?
• Utgangspunkt for flere kontraktteorier, bl.a. hos Locke, Rousseau og Kant.
• Viktige forskjeller i hvordan de ser for seg denne tilstanden. Hobbes i Leviathan:
• «I en slik tilstand finnes det ingen plass for arbeidsomhet, siden fruktene arbeidet er usikre, og følgelig heller ingen dyrking av jord, ingen skipsfart eller bruk av varer som kan importeres sjøveien, ingen bekvemme bygninger, ingen redskaper til å flytte og fjerne ting som krever stor kraft, ingen kunnskap om jordoverflaten, ingen tidsregning, ingen litteratur, intet samfunn – og verst av alt, det hersker en stadig frykt og fare for en voldsom død. Og menneskets liv er ensomt, fattig, tarvelig, dyrisk og kort» (Tanke og handling, s. 228).

2. Hvordan beskriver Hobbes og Locke naturtilstanden?

Hobbes om naturtilstanden

• «Alles krig mot alle».
• Selvoppholdelsesdrift – dødsfrykt.
• Begrensede ressurser, uendelige behov → krigstilstand.
• Ingen moral eller rettigheter.
  • Utover alles naturlige rett til alle ting.
• Ingen mer verdt enn andre – ingen naturlige herskere.
• Ufornuftig å bli værende i naturtilstanden.
  • Ingen er trygge.
  • «Den naturlige lov»: Streb etter fred der det er mulig.
  • Problem: Ingen garanti for at avtaler holdes (ingen moral). Locke om naturtilstanden
• Ikke «nasty, brutish, and short» - snarere det motsatte.
• Menneskeverd, medfødte rettigheter.
  • Rett til eget liv, helse og ‘fruktene av vår egen kropps arbeid’.
  • Altså ikke amoralsk, som hos Hobbes.
  • Hvordan begrunne at vi har slike rettigheter?
    • Selvinnlysende? Gud? Fornuft?
• Det er nok ressurser til at alle kan trives.
• Naturtilstanden som ideell målestokk for statsdannelse.
• I naturtilstanden har menneskene «helt og holdent rett til å bestemme over sine handlinger, sin eiendom og sin person som de selv finner for godt. I dette er de bare begrenset av naturens lov, og behøver ikke be om tillatelse eller være avhengig av noe annet menneskes vilje» (Tanke og handling, s. 233).
• «Naturens lov»: Bevare seg selv, plikt til å ikke skade andres liv, frihet, eiendom.
• Samfunnskontrakten (samfunns- og statsdannelse) er bare relevant hvis den forbedrer dette utgangspunktet.

3. Hva er den naturlige lov ifølge Hobbes, og hvordan skiller dette seg fra Lockes begrep om den naturlige lov?

Hobbes

• Ufornuftig å bli værende i naturtilstanden.
• Ingen er trygge.
• «Den naturlige lov»: Streb etter fred der det er mulig.
• Problem: Ingen garanti for at avtaler holdes (ingen moral). Locke
• I naturtilstanden har menneskene «helt og holdent rett til å bestemme over sine handlinger, sin eiendom og sin person som de selv finner for godt. I dette er de bare begrenset av naturens lov, og behøver ikke be om tillatelse eller være avhengig av noe annet menneskes vilje» (Tanke og handling, s. 233).

4. Hva er samfunnskontrakten? Og hva motiverer mennesker til å inngå en slik kontrakt, ifølge Hobbes/Locke?

Samfunnskontrakten ifølge Hobbes

• Borgerne bestemmer seg for å oppgi all sin makt til en sentralstat med voldsmonopol – «suverenen».
  • Overlater alle maktmidler til én makt som kan opprettholde lov og orden, beskytte borgerne mot hverandre.
  • «Demokratisk» opprettelse av opplyst enevelde.
  • Moral oppstår sammen med staten (jf. Thrasymachos’ «makt er rett»).
• Suverenen kan gjøre hva den vil så lenge den ivaretar statens beskyttelsesfunksjon.
• Må styre etter offentlige, ikke private interesser.
• Kontrakten er mellom borgerne, ikke mellom borgerne og staten.
• Motstandsrett: Hvis staten truer eller ikke lenger beskytter livet ditt (tilbake i naturtilstanden). Samfunnskontrakten ifølge Locke
• Gjør livet mer behagelig/givende gjennom regulert handel, politivesen, skatteytelse osv.
  • Ikke minst: Upartisk rettsvesen (oppgir retten til å være dommer i egen sak).
• Institusjonalisering av allerede eksisterende rettigheter.
• Støtter en form for indirekte demokrati.
  • Men kun for menn med en viss privat eiendom.
  • Makthaverne er underlagt statens lover og kan fjernes hvis makten misbrukes (= brudd på grunnleggende rettigheter).
  • Peker fremover mot den amerikanske uavhengighetserklæring, den franske revolusjonen, Norges grunnlov, osv.

Under hvilke betingelser kan folket gjøre opprør mot staten ifølge Hobbes/Locke?

Opprør etter brudd av samfunskontrakten:

• Suverenen kan gjøre hva den vil så lenge den ivaretar statens beskyttelsesfunksjon.
• Må styre etter offentlige, ikke private interesser.

• Kontrakten er mellom borgerne, ikke mellom borgerne og staten.

• Men kun for menn med en viss privat eiendom.
• Makthaverne er underlagt statens lover og kan fjernes hvis makten misbrukes (= brudd på grunnleggende rettigheter).
• Peker fremover mot den amerikanske uavhengighetserklæring, den franske revolusjonen, Norges grunnlov, osv.

  Forelesning 9: Etikkens grunnlag: “Hume” og Kant

Hume

###

1. Hva mener Hume med at vi ikke kan slutte fra hvordan noe er til hvordan noe bør være? Forklar ved hjelp av ditt eget eksempel. Hvilke implikasjoner har Humes påpekning for synet på moral? Negative argument, skille på hvordan noe er til hvordan noe bør være.
   • Non-kognitivisme: Etiske utsagn har ikke sannhetsverdi – kan ikke vurderes som sanne/usanne.
   • Uttrykker ikke fakta eller kunnskap.
   • Altså ikke fornuftsbasert.
   • Metaetisk posisjon. - Emotivisme: Moral er basert på følelser.
   • Etiske utsagn er uttrykk for følelser. - Hvordan kommer han fram til denne posisjonen?
2. Moral er normativ – sier noe om hvordan ting bør/ ikke bør være.
3. Moralske utsagn er ikke uttrykk for faktakunnskap.
4. Moralske utsagn er ikke uttrykk for begrepskunnskap.
   1. Slutninger fra «er» (beskrivelse) til «bør» (vurdering) er ikke logisk gyldige.

2. Hva er emotivisme?

• Emotivisme: Moral er basert på følelser.
  • Etiske utsagn er uttrykk for følelser.

    3. Hva går skillet mellom kognitivt og ikke-kognitivt meningsinnhold ut på? Finn eksempler på ulike typer utsagn hvor skillet er relevant.

    Moral er basert på følelser:

• Motiverende kraft til handling
• Hvordan vi følelsesmessig reagerer på ulike handlinger
• Moralske utsagn er uttrykk for slike følelser.
  • Ikke beskrivelse av følelser («jeg føler ubehag ved drap») – i så fall ville utsagnet hatt kognitivt meningsinnhold.
  • Meningsinnholdet er rent ekspressivt, altså ikke-kognitivt. Som å si «fysj!» eller «hurra!».
  • «Det var galt å drepe Marat» = «Marat ble drept. Fysj!»
• Betyr dette at moral er fullstendig individuelt for Hume?

  4. Hvordan forklarer Hume at vi deler mange moraloppfatninger og at vi ikke alltid er styrt av egeninteresse?

• Moral dreier seg ikke om hvilke som helst følelser, men følelser som innebærer sympati/medfølelse for andre.
  • Fellesmenneskelige reaksjonsmønstre, «moralsk sans».
  • Vi besitter mye egenkjærlighet, har mest sympati for de nærmest oss osv.
• Mulig å etterstrebe posisjonen av en «uhildet iakttager».
  • Mest mulig upartisk dom.
  • «Det er en viss forskjell på å føle tilfredsstillelse over Marats død fordi jeg skyldte ham penger (egeninteresse), og å ha den samme følelsen fordi hans død ville sette en stopper for hans forfølgelse av uskyldige mennesker (medfølelse)» (Tanke og handling, s. 272).
• Rasjonell tenkning kan bistå etisk tenkning.
  • Kartlegge relevante fakta.
  • Analysere konsekvenser.
• Merk: Dette er en deskriptiv – ikke normativ – moralteori.
• Er det noen grunn til å strebe etter å være en uhildet iakttager? Hva kan Hume svare på dette?

  Kant

  1. Hvilken rolle har praktisk fornuft for moral, ifølge Kant? Hva betyr det at mennesket kan handle i lys av en bevisst forestilling om lover?

  At mennesket kan handle i lys av en bevisst forestilling om lover vil si at med moralen kan mennesket handle fritt. Bevisst forestilling om lover kommer fra menneskets som sin egen lovgiver, autonom, hvor man handler etter de lover som stammer fra ens egen fornuft. Den teoretisk fornuft har å gjøre med kunnskap om verden. Den praktiske fornuft har å gjøre med moralen. Plikt å gjøre det som er moralsk rett, moralloven, prinsippet formuleres som kategoriske imperativer. Gjøre det rette fordi det er det rette å gjøre. Ikke fordi at staten, lærer, foreldre sier det, med fra din egen fornuft. (menneskets evne til å selv komme frem til det etiske handlingen)

  2. Hva er forskjellen på hypotetiske og kategoriske imperativer?

  Hypotetiske imperativer: Visse handlinger er nødvendig for å realisere visse mål som vi ønsker, basert på den empiriske orden. EKS: Hvis man ønsker å få gode karakterer, må man studere disiplinert og konsentrert.

• Dersom du gjør x skjer y. Kategoriske imperativer (moralregler): Handlingspåbud som ikke er betinget av realisering av mål, som vi ønsker. Gitt av ens fornuft, ikke av det empiriske jeg. Utføre dem av plikt. EKS: Du skal holde dine løfter!
• Gjør x

  3. Gjør rede for den første formuleringen av det kategoriske imperativ. Hva betyr «maksime» i denne sammenhengen?

  1-Første formulering av det kategoriske imperativ: Handle bare etter den regelen/maksimen gjennom hvilken du samtidig kan ville at den skal bli allmenn lov. Dvs. at vi handler et regel som vi og alle kan følge etter også uten å være selv-undergravende og selvmotsigende. Maksime i denne sammenhengen betyr regel hvor alle/allmenn kan følges.

  4. Redegjør for den andre formuleringen av det kategoriske imperativ. Hva vil det si å behandle andre fornuftsvesen som et formål i seg selv?

  2-Andre formulering av det kategoriske imperativ: Handle slik at du alltid bruker menneskeheten i den egen person og i enhver annen person samtidig som et formål, og aldri bare som et middel. Dvs. at hvert menneske har en unik verdi, derfor skal vi ikke behandle mennesket som en ting bare på grunn av ulik verdi. Kort sagt, ha respekt for seg selv og andre fornuftsvesen, ikke bruk andre folk som et instrument.

  5. Gjør rede for tredje formulering av det kategoriske imperativ. Hvilken betydning har «lovgivende vilje» i denne sammenhengen?

  3-Tredje formulering av det kategoriske imperativ: Handle slik at du kan betrakte deg selv som en allmenn lovgivende vilje. EKS: man skal ikke lyve. Hvis det ble allmenn regel å lyve. Vil det være selv-undergravende siden folk ikke kan stole på det man sier. Samtidig også selvmotsigende. Bryter med fornuften. Lovgivende vilge i denne sammenhengen vil si handlingen du gjør ikke bryter med fornuften i den allmenn loven.

  6. Hva er autonomi, ifølge Kant?

  Ifølge Kant, vil autonomi si: Vi er da bare underlagt de lover som vi selv gir oss fra vår fornuft, Guds bud må dermed også vurderes fra vår fornuft. Vi som vår egen lovgiver.

  7. Hvordan forsøker Kant å forene determinisme med viljens frihet?

  Kan forsøker å forene determinisme med viljens frihet gjennom deling av empirisk individ og frihet: det empiriske jeg (årsaksbestemt) og det moralske jeg (fritt handling hos jeget som tenker). Samtidig som vi ikke er fritt, er vi fritt i vår handling.

  8. Hva er forskjellen på fullkomne og ufullkomne plikter?

  Fullkomne plikter: Plikt som følger moralloven og ikke strider mot det voldelige.

• Må kun ha regler vi kan universalisere.
  • Avhenger ikke av hva hver av oss kan leve med.
• Å tillate løgn strider mot den praktiske fornuften.
  • Undergraver det å tale sant og falskt.
  • Regelen undergraver seg selv, gjør seg selv umulig. Ufullkomne plikter: ufravikelige. Flere prinsipper i konflikt: For eksempel ikke å lyve og ikke å medvirke til vold?

9. Hvordan forsøker Kant å forene prinsippene om en rettsstat med autonomi?

• I Kants moralfilosofi er motivasjonen bak handlinger helt sentral.
  • Det eneste som er ubetinget godt er den gode vilje.
  • Du handler med god vilje hvis det du vil med handlingen din er å gjøre din moralske plikt.
  • Husk: Moral ifølge Kant er autonom = selvlovgivende.
  • Vi er ikke autonome (eller moralske) hvis vi lar oss motivere av noe «utenfor» fornuften selv – bør binde oss selv til moralloven av egen fri vilje utfra den praktiske fornuften.

Forelesning 10: Biologi, fysikk, humanvitenskap

Evolusjonsteori

1. Forklar hvordan evolusjonsteorien forandret vårt syn på (tilsynelatende) målrettede prosesser i naturen.

• Fra statisk/sirkulær til lineær naturforståelse.
  • Genuint nye fenomener kan oppstå.
  • Parallelt med økende interesse for historie/utvikling generelt.
• Styrking av det mekanistiske verdensbildet (?)
  • Tilsynelatende målrettede (teleologiske) prosesser forklares ved henvisning til mekanismer uten hensikt/formål.
  • Kun gradsforskjell mellom mennesker og (andre) dyr.
  • Naturalistisk forståelse av mennesket: Ikke noe ved mennesket som går
  • «utover» det som kan studeres av naturvitenskapene.

2. Evolusjonsteorien er en sentral del av et naturalistisk bilde av mennesket og virkeligheten. Forklar hva et slikt syn innebærer og hvilken rolle darwinismen spiller i det.

• «Genetikkens far»: Gregor Mendel (1822-1884)
  • Kombinert med evolusjonsteorien på begynnelsen av 1900-tallet.
  • Gir mening til biologisk variasjon og hvordan arvestoff overføres.
  • Oppdagelse av DNA-molekylet på 1950-tallet.
• Evolusjonsteori + genetikk utgjør paradigmet for moderne biologi.
• Nydarwinisme: Gener i sentrum
  • Organismen kun genenes «overlevelses- og forplantningsmaskin».

    3. Evolusjonsteorien og religion settes ofte opp mot hverandre, men mange hevder at religiøs tro ikke er i konflikt med evolusjonsteorien. Drøft argumenter for og imot at det er en konflikt.

• Dawkins: Naturvitenskap → ateisme
  • Evolusjonen er en «blind urmaker».
• Er religion nødvendigvis i konflikt med evolusjonsteorien? Fire reaksjoner:
  1. Kreasjonisme: Avvisning av teorien til fordel for religiøs skapelsesberetning.
  2. Akseptere teorien for hele dyre- og planteriket bortsett fra mennesket.
  3. Evolusjon gjennom naturlig seleksjon er måten Gud skaper arter på.
  4. Akseptere den naturalistiske selvforståelsen som ser ut til å følge fra teorien.

     4. Hva innebærer sosialdarwinismen? Hvorfor er det problematisk å trekke etiske og politiske konsekvenser av evolusjonsteorien?

• Har evolusjonsteorien etiske/politiske konsekvenser?
• Sosialdarwinisme: Samfunnet bør organiseres slik at det er friest mulig konkurranse om godene.
  • De «sterkeste» vil vinne, de «svake» vil gå under.
  • Økonomisk liberalisme.
  • Egentlig forløper til heller enn konsekvens av Darwins teori.
• Eugenikk: Forbedring av en rases/befolknings arvelige egenskaper bl.a. gjennom å hindre «svakere» mennesker i å få barn.
• Noen problemer:
  • Feilslutning fra «er» til «bør» (Hume).
  • Evolusjonsteoriens begreper (inkl. «the fittest») er verdinøytale.
  • Mulig at andre «lover» for overlevelse og reproduksjon gjelder i samfunnet enn i naturen – kanskje altruistisk adferd er mer nyttig.
  • Altruistisk adferd heller ikke uvanlig i naturen.

    Hermeneutikk og humanvitenskap

    1. Forklar hva historismens tilnærming til historiefaget går ut på.

    Humanvitenskap

• Hvis vi hadde hatt en fullstendig matematisk beskrivelse av universet, hadde vi da forstått alt som er mulig å forstå?
• Studiet av mennesket som kulturelt vesen ser ut til å by på andre utfordringer enn dem man finner i fysikk, kjemi, biologi osv.
  • Derfor skiller vi samfunns- og humanvitenskapene fra naturvitenskapene.
  • F.eks. statsvitenskap, sosiologi, historie, kunsthistorie, arkeologi, språkvitenskap, filosofi.
• Kan (og bør) alle fenomener (både fysiske og kulturelle) studeres med de samme grunnleggende metodene og forklaringsmodellene?
  • Forkjempere for et «enhetsvitenskapelig ideal» (bl.a. Popper) sier ja.
  • Andre hevder at det finnes egne fremgangsmåter for «menneskevitenskapene».

    2. Forklar Diltheys skille mellom forklaring og forståelse og vis hvordan dette skillet er relatert til skillet mellom naturvitenskap og humanvitenskap.

• Forsøkte å utvikle et generelt metodegrunnlag for humanvitenskap.
• Humanvitenskap studerer kulturgjenstander (meningsfullt materiale).
  • Ting som har fått kulturell mening: lyder blir tale, bevegelser til gester, ting blir redskaper, klær, smykker, symboler, religiøse artefakter.
• Skiller humanvitenskapenes forståelse fra naturvitenskapens forklaringer.
  • Forklaring: Avdekker årsakssammenhenger («B skjer fordi A») – interessert i generelle lover.
  • Forståelse: Finner meningssammenhenger («A uttrykker…») – interessert i individuelle kulturgjenstander.
• Kulturgjenstander er spesielle fordi det står en aktør bak.
  • Det er en «intensjon» bak gjenstanden.
  • Humanvitenskapene forstår (kultur)gjenstander fra «innsiden», mens naturvitenskapen forklarer fra «utsiden».

Åndsvitenskapene - forståelse, fenomener inngår i større kontekster og helheter Naturvitenskapene - forklarer, dele opp i mindre komplekse sammenhenger,

3. Hva ligger i uttrykket «forståelseshorisont»?

• Det forståelsen retter seg mot, er ikke først og fremst enkelttanker eller –følelser, men en bestemt forståelseshorisont.
  • Mønsteret i aktørens tankemåte, «mentaliteten».
  • Rammeverket (oppfatninger, verdier) ting har mening innenfor, som får folk til å tenke og uttrykke seg på bestemte måter.
  • Et individs forståelseshorisont henger sammen med en kollektiv forståelseshorisont: Felles meningssammenhenger i et bestemt samfunn på en bestemt tid.
  • Ifølge Dilthey krever forståelse altså rekonstruksjon av både en persons tankeverden og livsverden.
• Forstå gjenstander fra innsiden. Gripe meningen til noe → kunnskap om det.

  4. Hvordan fungerer den hermeneutiske sirkel?

• Hermeneutikk: Fortolkningslære
  • Mening finnes i spenningsfeltet mellom del og helhet: En teksts helhetlige mening avhenger av meningen til dens deler, og omvendt.
• Den hermeneutiske sirkelen: Forståelse (/tolkning) er en sirkulær prosess som beveger seg mellom helhets- og delnivåer.
  • Begynner med en viss «for-forståelse»/forventning om meningen til gjenstanden du skal forstå (helhet) → gir mening til enkeltobservasjonene → gir ny/modifisert/nyansert forståelse av helheten → påvirker forståelsen av delene → osv.
  • «Helhet» kan i ytterste instans innebære hele den kulturelle og historiske konteksten til en gjenstand/ytring (jf. livsverden).
• Problem: Vil ikke det at vi selv har en forståelseshorisont gjøre det umulig for oss å sette oss helt inn i andres?
  • Dilthey: Den hermeneutiske bevegelsen kan også gå mellom to forståelseshorisonter.
  • Vår egen horisont utvides i møte med andres.

Moderne fysikk og endring i virkelighetsoppfatning

1. Gjør rede for posisjonene i grunnlegning av matematisk sannhet: realisme, intuisjonisme og formalisme.

• Realisme: Matematiske påstander er beskrivelser av virkelige matematiske objekter.
  • Slik «eplet er rødt» beskriver en fysisk gjenstand, beskriver «fem er et primtall» en matematisk gjenstand.
  • Eksisterer uavhengig av fysisk virkelighet og menneskelig bevissthet.
  • Platonisme. Forsvart bl.a. av Gottlob Frege (1848-1925).
• Formalisme: Ren matematikk dreier seg kun om logiske forhold mellom påstander og symboler.
  • Kun et spørsmål om begrepssannheter (Hume).
  • David Hilbert (1862-1943): Ren matematikk handler bare om å finne ut hva som følger av regler vi selv har bestemt skal gjelde for visse symboler.
• Intuisjonisme: Ren matematikk kommer fra vår evne til å konstruere anskuelige (intuitive) forestillinger som underbygger matematiskebegreper/påstander.
  • F. eks. Kants teori om matematikk som uttrykk for menneskets nødvendige, a priori anskuelsesformer (tid og rom).
  • L.E.J. Brouwer (1881-1966): Grunnleggeren av retningen «intuisjonisme».

    2. Hva er forskjellen på Einsteins generelle relativitetsteorien og Newtons mekanikk i bruken av matematikk?

• PROBLEM: Euklids femte aksiom: Gitt en rett linje og et punkt utenfor linjen, så finnes det kun én rett linje gjennom dette punktet som ligger i samme plan som linjen men ikke skjærer den (1).
• Både Newton og Kant tok for gitt at euklidsk geometri beskriver den fysiske virkeligheten.
  • Den intuitivt fattbare rene geometrien er nødvendigvis anvendbar på den fysiske virkeligheten.
• Einstein skiller tydeligere mellom ren og anvendt matematikk:
• Einsteins generelle relativitetsteori bruker modell basert på ikke-euklidsk geometri.
  • Det som gjør det mulig å beskrive gravitasjon som strukturegenskap ved rommet, heller enn som en kraft som virker på avstand.
  • Ikke intuitiv, men allikevel klar matematisk mening.

3. Hva er forskjellen på Einstein og Bohrs syn på fysisk virkelighet i kvantemekanikken?

• Københavntolkningen: Det vi studerer er måleinstrument + objekt, ikke en «uavhengig» virkelighet.
  • Bohr: «Det finnes ingen kvanteverden. Det finnes bare en abstrakt kvantefysisk beskrivelse. Det er galt å tro at fysikkens oppgave er å finne ut hvordan naturen er. Fysikken dreier seg om hva vi kan si om naturen» (fra Tanke og handling, s. 403).
  • Instrumentalisme?
• Einstein: Vår forståelse av kvantefysiske fenomener må være utilstrekkelig, for formuleringen av teoriene strider bl.a. mot kravet til en «objektiv virkelighet», som enhver fysikk må respektere.

  4. I hvilken forstand kan kvantemekanikken sies å være et brudd med et deterministisk syn i fysikken?

• Kvantefysikken ser også ut til å utfordre den tradisjonelle vitenskapelige forståelsen av kausalitet.
• Einstein enig med Kant i at kausalitet er en forutsetning for Forståelse.
  • Forståelse av en begivenhet krever at vi finner dens underliggende, nødvendiggjørende årsak(er).
  • Det skal i prinsippet være mulig å forutsi hendelser med 100% sikkerhet → determinisme.
• I kvantefysikken ser det derimot ut til å råde en prinsipiell indeterminisme.
  • Prinsipielle grenser for målingers nøyaktighet som skyldes selve det teoretiske rammeverket, ikke uvitenhet om ytre omstendigheter.
  • Kan kun forutsi måleresultater med sannsynlighet, ikke 100% sikkerhet.
  • Heisenbergs usikkerhetsprinsipp: Man kan ikke nøyaktig bestemme en partikkels posisjon og bevegelsestilstand samtidig.
• Har Einstein (og hans meningsfeller) noen god grunn til å insistere på at universet må være deterministisk og ha en «objektiv virkelighet»? Eller er det uttrykk for en dogmatisk holdning?

5. Representerer kvantemekanikken, Einsteins spesielle relativitetsteori og den generelle relativitetsteorien en vitenskapelig revolusjon i forhold til Newtons mekanikk? Forklar.

• Ja, idk

  Forelesning 11 og 12: Forskningsetikk, vitenskap og samfunn

  1. Angi Robert Mertons såkalte ‘CUDOS’-normer for vitenskap.

• Communalism: Kunnskap skal ikke holdes hemmelig, men deles med alle.
• Universalism: Vitenskapelige påstander skal vurderes ut ifra upersonlige kriterier, uavhengig av nasjonalitet, religion, klasse, etnisitet, kjønn.
• Disinterestedness: Forskere skal ikke la personlige interesser påvirke resultatene av deres forskning.
• Organized Skepticism: Alle påstander skal testes og være gjenstand for systematisk kritikk fra det vitenskapelige fellesskapet.

2. Hvilke likheter/paralleller finnes mellom Mertons normer og Poppers syn på vitenskapelig aktivitet og det såkalte ‘åpne samfunn’?

• Generelt kriterium for kunnskap: Sann, begrunnet tro/oppfatning.
• For vitenskap (forslag):
  • Induktivisme
  • Verifikasjon (Logisk positivisme)
  • Falsifikasjon (Popper)
  • «Puzzle solving» (Kuhn)
  • Testbarhet, reproduserbarhet, forklaringskraft, konsistens med andre teorier, enkelhet osv.
• Viser at det ikke er et skarpt skille mellom vitenskap og sosial kontekst.
  • Fra spørsmålet om hva som kjennetegner god vitenskap, til spørsmål om hva slags vitenskap vi vil ha.
  • Økonomiske, moralske, politiske spørsmål.
• Overordnet problemstilling: Vitenskap er en del av samfunnet og krever investering. Hvem skal støtte den, med hvor mye, og på hvilke betingelser? I hvilken grad skal/bør vitenskap være fri/autonom eller verdifri?
• MEN: Merton: Vitenskap må være uavhengig av politikk.
  • Når staten bestemmer kriteriene for kunnskap, er det ikke lenger vitenskap.
  • Eksterne institusjoner som religion, kapitalisme, militærindustri, autoritære stater kan stå i veien for vitenskapens mål om en distinktiv form for kunnskapsproduksjon.
  • Vitenskapen må være selvregulerende (jf. CUDOS).

    3. Gjør kort rede for noen (minst to) eksempler der moderne vitenskapelig forskning systematisk bryter med CUDOS-normene, og i hvilken grad dette er problematisk.

• Forskning formidles vanligvis i vitenskapelige tidsskrifter.
• Tilgjengelige for alle – «communalism».
  • EU: Forskningsartikler bør være gratis tilgjengelig.
• Forfattere må oppgi evt. Interessekonflikter ved publisering.
  • Sjekker «disinterestedness».
• Anonym fagfellevurdering avgjør om artikkelen kan publiseres.
  • Universalisme og organisert skeptisisme.
• Følger all forskning disse normene?
  • Hvis ikke, er det problematisk? Ja… BRYT MED FORSKNINGSETIKK:
• Interessekonflikter i rapportering av data.
• Overpublisering.
• Plagiering.
• Manglende anerkjennelse av åndsverk-rettigheter.
• Uetisk behandling av mennesker og dyr i forsøk.

4. I forskningsetikk, hva står forkortelsene ‘FFP’ og ‘QRP’ for?

• FFP:
• Fabrikkering («fraud»): «Finne opp» data/resultater.
• Forfalskning («falsification»): Manipulering eller endring av data/resultater.

• Plagiering: Bruk av andres arbeid uten (tilstrekkelig) henvisning/anerkjennelse.

• Gråsone: QRP – tvilsom forskningspraksis («Questionable Research Practice»).
  • Etisk kontroversielt.
  • F.eks.: ’shingling’, selv-plagiering, ’æresforfatterskap’, uredelig datahåndtering (’cherry-picking’ o.l.), ’siteringsamnesia’, mm.

5. Gjør kort rede for noen (minst to) konkrete eksempler på vitenskapelig uredelighet – hva som ble gjort galt, hvorfor det skjedde, og evt hvordan lignende hendelser kan unngås i fremtiden.

• idk

  6. Hva er ‘den lineære modellen’ for forholdet mellom vitenskap og samfunn/politikk?

• Grunnforskning → anvendt forskning → teknologi/innovasjon → arbeidsplasser, nye produkter, helse, verdiskapning osv.

7. Hvilket syn på a) vitenskapelige kunnskap b) vitenskapsfolks rolle i samfunn innebærer den lineære modellen?

• Stadig mer privat finansering av vitenskap.
  • Mest fokusert på utvikling (anvendelse av vitenskapelig kunnskap for mer praktiske formål).
• Grunnforskning mer avhengig av det offentlige, har likevel gitt mange gevinster på sikt (V. Bush).
  • Samtidig: Lønner seg ikke nødvendigvis alltid å være først ute.
• Hvordan bruke offentlige midler?
  • Prioritere det med mest direkte samfunnsnytte?
  • Ikke så enkelt – framskritt i enkeltfelt (f.eks. medisin) avhenger ofte av framskritt i andre fagområder (f. eks. fysikk, datavitenskap osv.).
• Hva er konsekvensene av kombinasjonen R&D + frimarkeds-kapitalisme?
  • Mindre offentlig innblanding i forskning = bedre og friere vitenskap?
  • Men offentlig midler trengs nok fortsatt, for eksempel i forskning mot pandemier.
  • Truer privat finansiering den akademiske friheten? Mindre rapportering av negative resultater?
• Stemmer det at vitenskapelige framskritt = sosiale framskritt?
  • Ny teknologi → økonomisk vekst.
  • Men ikke åpenbart at økonomisk vekst, flere ting osv. = bedre samfunn.
  • Påstanden om at mer konsum = mer lykke har lite evidens.
• For enkelt å si at teknologisk utvikling har utelukkende gode konsekvenser.

8. Gjør kort rede for noen (minst to) problemer med den lineære modellen.

• idk

  9. Hva menes med ‘teknologideterminisme’?

  Teknologisk determinisme defineres som en tankeretning som går ut fra at teknologien er den primære forandringskraften i samfunnet, og som kan skape varige endringer av sosial praksis. Sosial fremgang drives frem av nye teknologiske oppfinnelser. Det har vært vanskelig å skape en enhetlig definisjon, men ifølge Thomas Krogh (1996) har de fleste forskere brukt Andrew Feenbergs definisjon av teknologideterminisme. Den består av følgende to teser:

  1. Tese 1: Teknologiens egen utvikling er fastlagt på forhånd og kan ikke påvirkes av andre faktorer.
  2. Tese 2: Teknologien er definert som en ytre faktor i forhold til andre samfunnsmessige forhold. Denne ytre faktoren utøver en avgjørende og bestemmende påvirkning på samfunnet.